| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å utforske skoleerfaringene til jenter med ADHD fra tiden før og etter de fikk diagnosen, for å se om den udiagnostiserte tilstanden har hatt en betydning for deres skolelivskvalitet. Tidligere forskning sier at jenter med ADHD ofte har utfordringer knyttet til læringssituasjonen i klasserommet og sosialt samspill. Siden jenter med ADHD som oftest får diagnosen på et senere tidspunkt enn gutter med ADHD, ønsket jeg fortrinnsvis å lytte til hvordan deres opplevelser og erfaringer fra skoletiden har vært før de fikk diagnosen, men også å høre hvordan skolelivet har vært etter at de fikk diagnosen. Jeg har intervjuet fem unge kvinner med ADHD, undertype kombinert eller hyperaktiv/impulsiv. Forskningsspørsmålet er som følger:
«Hvilke skoleerfaringer har kvinner med ADHD fra tiden før og etter de fikk diagnosen?»
I tillegg har jeg utformet fire underspørsmål som konkretiserer forskningsspørsmålet. Disse handler om hva kvinner med ADHD kan fortelle om sine mestringsopplevelser, erfaringer med lærere og jevnaldrende i skolen før de fikk diagnosen, og hvilken betydning diagnosen ADHD har hatt for det videre skolelivet.
I teorikapittelet ser jeg på ADHD generelt og jenter og ADHD spesielt. Herunder ser jeg på hva forskningen sier om jenter med ADHD som får diagnosen sent i livet. Når det gjelder forskning på ADHD, er det forsket langt mer på gutter med ADHD enn jenter med samme diagnose. Skolelivskvaliteten til den enkelte elev er en subjektiv opplevelse, og den kan være positiv eller negativ eller et sted imellom de to variablene. De opplevelser som den enkelte elev har her og nå er påvirket av tidligere hendelser, og de vil påvirke tanker om framtidige hendelser. Teorikapittelet utdyper begrepet skolelivskvalitet (Tangen, 1998), betydningen av lærer-elev relasjonen, anerkjennelse slik Schibbye (2009) ser på fenomenet, forventning om mestring (Bandura, 1997), jevnalderrelasjoner og mobbing. Relasjonen mellom lærer og elev kan være avgjørende for hvordan eleven lærer og utvikler seg, også i forhold til andre elever. Dermed har læreren stor betydning for hvordan skolelivskvaliteten til den enkelte elev blir.
Studien er fenomenologisk da jeg ønsket å forstå den enkelte informants opplevelse av skolelivskvalitet ut fra hennes ståsted. Skolelivskvalitet inneholder de fire dimensjonene arbeid, kontroll og mestring, relasjon samt tid. Jeg brukte de tre første dimensjonene som utgangspunkt for en forhåndsdefinert kategorisering til analyse- og tolkningsarbeidet. For å nærme meg en dypere forståelse av informantenes opplevelser og erfaringer har jeg brukt en
hermeneutisk vinkling ved å veksle mellom å se på deler av intervjuene og helheten, det enkelte intervju og alle intervjuene.
Resultatene viser at de unge kvinnene med ADHD har erfaringer som tyder på dårlig erfart skolelivskvalitet fra tiden før de fikk diagnosen ADHD. Informantene opplevde ytterst få mestringsopplevelser på skolen før de fikk diagnosen, og deres erfaringer har vært at lærerne ikke så eller forstod dem, og undervisningen ble ikke tilrettelagt ut fra deres behov. De unge kvinnene har på ulike måter strevd med sosiale ferdigheter, og alle har opplevd å bli mobbet uten at lærerne gjorde noe i forhold til dette. Etter at de fikk diagnosen ADHD, har skolelivskvaliteten endret seg positivt. Informantene ble sett og forstått av sine lærere og undervisningen ble tilrettelagt ut fra behov. For mine fem informanter har det å få diagnosen ADHD vært avgjørende for at skolelivskvaliteten skulle bli mer positiv enn negativ. | nb_NO |
