| dc.description.abstract | Dette er en masteravhandling i pedagogikk med vekt på ledelse, skrevet ved Norsk
Lærerakademi (NLA) Høgskolen i Bergen. Avhandlingen omhandler temaet kommunikasjon,
og er avgrenset til den interne uformelle kommunikasjonen i organisasjoner. Innenfor denne
kommunikasjonsformen har jeg valgt ha et ledelsesperspektiv, der skolelederen vil bli
undersøkt. Formålet med avhandlingen vil være å drøfte den interne uformelle
kommunikasjonen i sammenheng med skolelederen, der effekten samt konsekvensen av
denne typen kommunikasjon mellom lederen og medarbeiderne vil stå sentralt.
Avhandlingens forskningsspørsmål:
Hvilke muligheter og utfordringer står skolelederen overfor i sin uformelle
kommunikasjon med medarbeiderne?
Den metodologiske tilnærmingen for denne studien, vil være et litteraturstudium. Bakgrunnen
for valget bunner i at kommunikasjonsbegrepet kan være et stort og omfattende området å
drive feltarbeid på, for den interne kommunikasjonen generelt og den uformelle
kommunikasjonen spesielt i organisasjoner. Det kan for eksempel være vanskelig å fange opp
hvor og når den uformelle kommunikasjonen skjer, siden den kan oppstå kontinuerlig
gjennom hele dagen i organisasjoner. Den kan også finne sted mellom flere parter enn kun
mellom ledelsen og medarbeiderne. En annen utfordring kan være at det er vanskelig å få tak i
interessenter, da det er skoleledere jeg er på jakt etter. Med dette som bakgrunn, vurderes
denne metoden som hensiktsmessig, og gir i stor grad mulighet for å besvare
forskningsspørsmålet mitt.
Oppgaven er delt inn i fem kapittel. Første kapittel tar for seg innledning, tema, avgrensning
og begrunnelse for tema, forskningsspørsmålet og begrepsavklaringer. Andre kapittel
beskriver det teoretiske referansegrunnlaget, som jeg ønsker å ta utgangspunkt i for
avhandlingen. Det handler generelt om kommunikasjonsbegrepet, og vil ligge som
bakgrunnsstoff for resten av avhandlingen. Videre vil avhandlingens hovedtematikk,
henholdsvis intern- og uformell kommunikasjon i organisasjonsmessig sammenheng bli
beskrevet. Her inkluderes også et lederperspektiv, der skoleorganisasjonen og skolelederen
blir omtalt. Kildene som jeg ønsker å ta utgangspunkt i blir også introdusert og begrunnet for her. Kapittel tre tar for seg litteraturstudium, som er mitt metodevalg. Hermeneutikken blir
introdusert og sett på i et kommunikasjonsperspektiv. Videre blir det sett på forskningenstroverdighet
(reliabilitet og validitet) under kildekritikk, samt forskningsetikk som er
gjeldende innenfor et litteraturstudium. Kapittel fire omhandler selve analysen, tolkningen og
drøftingen av kildene jeg har valgt ut. Kildene blir presentert og funn av den interne uformelle
kommunikasjonen hos skolelederen blir sett på i sammenheng med de fire
organisasjonsmessige fortolkningsrammene til Bolman og Deal; Struktur, kultur, human
resource og politikk. Disse rammene vil fungere som et analyse- og struktureringsverktøy for
avhandlingen. Oppsummeringer og refleksjoner kommer i kapittel fem.
En hovedkonklusjon vil være at kommunikasjon er det som binder mennesker sammen, og
innenfor en organisasjon spiller både den formelle og uformelle interne kommunikasjonen en
viktig og avgjørende rolle. Ser man på effekten av den uformelle kommunikasjonen i
skoleorganisasjonen, kan det tyde på at skolelederen kan være med å bidra til at denne
kommunikasjonsformen blir tatt hensyn til, og tilrettelagt for til det beste for de ansatte og
organisasjonen som helhet. Ved å se på den uformelle kommunikasjonen mellom
skolelederen og medarbeiderne, kan den by på både muligheter og utfordringer. Det handler
om hvordan den uformelle kommunikasjonen blitt håndtert og inkludert, og hvordan det
tilrettelegges for denne samhandlingen i organisasjonen. Den uformelle kommunikasjonen
kan med andre ord være en nøkkelfaktor som kan bidra til å nå organisasjonens målsettinger. | nb_NO |
