Lek og sosial læring i skolen

Abstract

Tema for denne avhandlingen er lek og sosial læring i skolen. Hovedformålet med prosjektet har vært å finne ut mer om hvordan lek kan bidra til sosial læring for de yngste elevene i skolen. Det har også vært av interesse å undersøke hvilke former for lek som virker sentrale i denne sammenheng. Temaet belyses gjennom følgende forskningsspørsmål: “Hvilke tanker og erfaringer har pedagoger på 1. - 4. trinn knyttet til lek som tilnærmingsmåte til sosial læring for de yngste elevene? Hvilke former for lek virker å være hensiktsmessig i denne sammenheng?” Studien har et kvalitativt forskningsdesign der empiri er samlet inn ved hjelp av praksisfortellinger skrevet av sju pedagoger tilknyttet 1. - 4. trinn. Kunnskapen er konstruert gjennom analyse og fortolkning av fortellingene, der en hermeneutisk tilnærming har dannet bakteppe. Empiriske funn og teoretisk rammeverk gir sammen grunnlag for den videre drøftingen. I drøftingsdelen løftes fem ulike “kategorier” frem: Lekens plass i elevenes skolehverdag. Faktorer som hemmer lek i skolen. Når leker elevene? Hva leker elevene? samt Lekens potensial som arena for sosial læring. Empiriske funn viser at informantene opplever både fri lek og styrt lek som viktige arenaer i arbeidet med sosial læring i skolen, og at disse formene for lek utfyller hverandre. Gjennom leken øver elevene ifølge informantene på sosiale ferdigheter som å vente på tur, ta imot og følge beskjeder, håndtere tap og nederlag, samarbeid, kommunikasjon og konflikthåndtering. Videre kommer det frem at den frie leken stiller større krav til kommunikasjon og konfliktløsning, og er således en god arena for å trene på nettopp dette. Selv om informantene verdsetter den fri og spontane leken høyt, omtales i størst grad den styrte leken med fokus på akademisk læring. Dette er ifølge informantene lek som lettere lar seg legitimere i skolen gjennom arbeid knyttet til ulike kompetansemål. Det viser seg imidlertid å være manglende kompetanse på feltet, noe som fører til at lek ofte nedprioriteres til fordel for ordinær klasseromsundervisning (Jay & Knaus, 2918). Hvor mye det tilrettelegges for både fri og styrt lek synes også å variere ut ifra pedagogens kunnskap, læringssyn og erfaring. Det kommer frem at informantene ønsker mer frilek, men er usikre på hvor denne kan inkluderes i en travel skolehverdag. Funnene tyder på et behov for økt kompetanse knyttet til ulike former for lek, samt tydeligere retningslinjer knyttet til når og hvor leken skal være synlig i elevenes skolehverdag.