Kartlegging av matematikkvansker i skolen. En kvalitativ studie av skolens kartleggingspraksis av matematikkvansker

Abstract

Denne studien har tittelen Kartlegging av matematikkvansker i skolen. En kvalitativ studie av skolens kartleggingspraksis av matematikkvansker. Formålet med studien har vært å sette søkelyset på kartleggingspraksisen av matematikkvansker i skolen i Norge. Jeg ønsket å finne ut hvordan skolen jobber med kartlegging av matematikk og hvilken betydning kartleggingsarbeidet har for elevene. Måten jeg har gått frem for å finne svar på forskningsspørsmålet er å intervjue seks informanter knyttet til to skoler i to ulike kommuner, to matematikklærere på mellomtrinnet, to spesialpedagogiske ressursteamledere og to PP-rådgivere. Ved å inkludere tre kartleggingsaktører fra hver sine skoler og kommuner har det vært mulig å sammenligne praksisen mellom skolene og kommunene. Studien har blitt til som et resultat av min interesse for matematikk og kartlegging da jeg som spesialpedagogisk koordinator på min arbeidsplass opplevde manglende forståelse for matematikkvansker, og manglende kartleggingsverktøy sammenlignet med kartleggingspraksis- og verktøy nyttet til lesevansker. Studien har følgende forskningsspørsmål: Hvordan er kartleggingspraksisen av matematikkvansker i skolen? Det er i tillegg utarbeidet fire underspørsmål for å belyse forskningsspørsmålet: 1. Hvordan forstår aktørene matematikkvansker? 2. Hvordan arbeider aktørene på skolen med kartlegging av matematikkvansker? 3. Hvordan arbeider PP-tjenesten med kartlegging av matematikkvansker? 4. Hvordan blir kartleggingsresultatene brukt av de ulike aktørene for å hjelpe elever som strever i matematikk? Denne studien er en kvalitativ studie, og jeg har benyttet semistrukturert intervju som forskningsmetode. Studien er basert på tidligere forskning av matematikkvansker og kartlegging, samt noe lovverk om tidlig innsats og dens verdi. Hovedfunnet i intervjumaterialet er at informantene som kartleggingsaktører har noe ulik tankegang om hva de mener karakteriserer matematikkvansker. Samtidig viser tolkningene at forståelsen av vanskene stemmer overens med det som er presentert i forskningslitteraturen. Det synes og å være likheter i kartleggingsarbeidet som foregår i klasserommene til de to matematikklærerne. De bruker observasjon aktivt og gjennomfører (like) kartleggingsprøver hvert semester. De arbeider også likt i etterkant 4 av prøvene med å legge til rette for at elevene skal få jobbe spesifikt inn mot de emnene de ikke mestrer så godt. De har og rutiner for å melde fra til skolens spesialpedagogiske ressursteam dersom de ser at eleven ikke har ønsket fremgang selv med tilrettelagt undervisning og spesifikke tiltak. Vi ser også at det er noenlunde lik praksis i de spesialpedagogiske ressursteamene. Det er imidlertid litt forskjell når det gjelder hvem det er som sitter i teamet og hvem som gjennomfører den spesifikke kartleggingen. De to skolene bruker likevel samme kartleggingsverktøy i arbeidet med spesifikk kartlegging av elevene. Den største forskjellen mellom kommunene i kartleggingsarbeidet ligger hos PP tjenesten. Dette gjelder både valg av kartleggingsverktøy og gjennomføring av kartleggingen, samt hvilken tilbakemelding skolene får etter PP-tjenestens kartlegging. Studien viser også at det er forskjell på hvor tett PP-tjenesten er på skolen. I den ene kommunen har PP-rådgiveren «kontordag» på skolen en dag annen hver uke for å være mer tilgjengelig for læreren. Dette kommer i tillegg til å være til stede på drøftingsmøter i skolens spesialpedagogiske ressursteam. I kommune 2 er PP-tjenesten dermed mer tilgjengelig for kommunikasjon med skolen og skoles spesialpedagogiske ressursteam. Det er derfor grunn til å anta at dette gir et større potensial for helhet og sammenheng i det totale kartleggingsarbeidet.