| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg prøvd å se nærmere på kristen folkehøgskolepraksis og hvordan en slik praksis som kirke, vil kunne være nyttig for trosformidling i vår tid. Jeg har arbeidet med utgangspunkt i problemstillingen: «På hvilket grunnlag er det mulig å forstå kristen folkehøgskolepraksis som kirke, og hvordan kan Andrew Roots teorier om trosopplæring og trosformidling i det sekulære bidra til å utvikle denne praksisen?»
For å svare på problemstillingen har jeg gjennom en systematisk-teologisk fortolkning (Austad, 2008) i kombinasjon med en praktisk-teologisk tilnærming (Osmer, 2008) sammenlignet forskjellige kilder som til sammen utgjør oppgavens grunnlag. I tillegg har jeg definert to konkrete kristne folkehøgskolepraksiser, kveldsmøte og medvandrer, som hver for seg og sammen har vært utgangspunkt for mitt arbeid.
Grunnlaget for en kirkeforståelse er basert på et utvalg som beskriver kjennetegn ved den synlige kirke (Hegstad, 2009), Luthers 7 kjennetegn på kirke (Sprous og Michaels, 2016) sammen med en alternativ form for «flytende kirke» (Ward, 2002). Inspirasjon og litteratur knyttet til problemstillingens andre del er hovedsakelig basert på boken «Faith Formation in a Secular Age» (Root, 2017).
Jeg har demonstrert at to folkehøgskolepraksiser sammen kan sees på som kirke, selv om de hver for seg har noen vesentlige mangler. Basert på denne oppgaven har disse praksisene vist seg godt egnet til formidling av kristen tro i en sekulær tid. | en_US |
