Kan helliggjørelse måles? En drøfting med utgangspunkt i Luther og Wesley

Abstract

Oppgaven har som mål å svare på hva som er den beste systematisk-teologiske forståelsen av hva som er forskjellene mellom noen som ikke helliggjøres, og noen som helliggjøres. Materialet som brukes for å svare på forskningsspørsmålet er tidligere løsningsforslag gitt av Martin Luther (d. 1546) og John Wesley (d. 1791). Samt kvantitativ forskning som undersøker sammenhenger mellom på den ene siden frekvens av gudstjenestedeltakelse, og på den andre siden respondentenes tro, verdier, og atferd m.m. Oppgaven bruker resultatene fra empirien, og analysen av teologene til teologisk refleksjon, og gjør en vurdering av hva som er den beste forståelsen av hva som er forskjellene mellom noen som ikke helliggjøres, og noen som helliggjøres. Undersøkelsene viser at det er forskjeller mellom respondenter som svarer at de ikke deltar på Gudstjeneste, og respondenter som svarer at de deltar på Gudstjeneste, men at forskjellene er små. Luther er mer restriktiv knyttet til de som helliggjøres sitt potensiale enn Wesley. Begge mener at de viktigste forskjellene knyttes til relasjon til Gud. Da det gjelder vekst i etisk livsførsel svarer Luther at forskjellene hovedsakelig knyttes til motivasjonen bak handlingen, og at det er Gud som er virksom i de som helliggjøres. Wesley på sin side svarer at de som helliggjøres har blitt satt i stand til å leve uten synd. Oppgaven konkluderer med at de største forskjellene mellom de som ikke helliggjøres, og de som helliggjøres knyttes til Gudsrelasjon. De som ikke helliggjøres elsker verden, kjenner ikke Gud, og er ikke i stand til å søke Gud i kraft av seg selv. De som helliggjøres elsker Gud, og ønsker å leve etter Hans vilje. Den hellige ånd bor i de som helliggjøres, og gjerningene de gjør er inspirert, og virket av Den hellige ånd. Knyttet til etisk livsførsel konkluderer oppgaven med at de som ikke helliggjøres, og de som helliggjøres hovedsakelig gjør mange av de samme typen gjerninger (utenom trospraksis), men at motivasjonen bak handlingene hos de som ikke helliggjøres, er å søke vedkommende sitt eget. Motivasjonen bak handlingene til de som helliggjøres er å glede Gud. Likevel er det noe forskjell. Den hellige ånd som bor i de som helliggjøres kjemper mot det gamle menneske som forstatt bor i kroppen, og hjelper dem til å stå imot fristelser.