Hvilken forståelse legger rektorer i barneskolen til grunn om skolevegring, og hvilke tiltak fremmer de? De motvillige
Abstract
Forskningsspørsmålet i denne masteroppgaven er «Hvilken forståelse legger tre rektorer i barneskolen til grunn om skolevegring, og hvilke tiltak fremmer de?» Det studien forsker på er hvordan rektorene forstår begrepet og hva de setter inn av tiltak. Denne studien forsker på et viktig tema da det fremgår av NOU 2023:1 at det er en økning i barn som ikke trives på skolen, og det er noe man må ta på alvor.
Formålet med oppgaven er å få en forståelse og en tydeliggjøring av hvordan skolevegring blir forstått av rektor i praksis. Ved å utforske begrepet skolevegring hos de ulike rektorene og deres forståelse av begrepet, undersøker studien også hvilken kompetanse om skolevegring de sitter med og hvordan de bruker denne i sitt pedagogiske arbeid som leder på sin skole. Ved at rektor selv setter ord på hvordan han eller hun jobber i praksis med skolevegring og hvilke tiltak de setter inn på ulike tidspunkt, kan studien bidra med en bevisstgjøring av ulike skolers praksis i møte med elever med skolevegring. For de som står på utsiden av skolen vil dette kunne bidra til at man får et innsyn i hvordan skoler jobber med slike saker.
I arbeidet med skolevegringsproblematikken brukes det forskjellige begrep om samme fenomen. Begrep som skolevegring, skolefravær, skulk, ufrivillig skolefravær og bekymringsfullt skolefravær er noen av dem. Noe som komplisere arbeidet med skolevegring er at det brukes ulike begrep og det legges ulik forståelse i begrepene. En slik ulik forståelse kan vise seg gjennom forskjeller i den kulturelle praksisen i skolens pedagogiske arbeid. Et resultat av ulike forståelser kan vise seg i hva som beskrives i dette sitatet:
Ikke alle barn og elever får den hjelpen de trenger. Mange får hjelp for sent og møtes med for lave forventninger. Det betyr at mange barn og elever har en hverdag der de ikke blir sett og forstått, og der de utvikler seg og lærer mindre enn de kunne gjort med et bedre tilrettelagt pedagogisk tilbud. Det er alvorlig. (Meld.St.6 (2019-2020),s.9)
Sitatet her viser til at barn får hjelp for sent, og at de ikke blir sett og forstått. Barna kunne ha utviklet og lært mer med et bedre tilrettelagt tilbud. Det viser seg at tidlig innsats og identifisering er avgjørende i arbeidet med tilpasning i skolen, noe som også gjelder skolevegring, for å få i gang effektive tiltak som skal øke skolenærværet. Opplevelsen av mangel på anerkjennelse og forståelse er noe som kompliserer en allerede vanskelig situasjon for de som opplever skolevegring.
I denne oppgaven har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med en temabasert analyse med et hermeneutisk perspektiv. Valget av metode er tatt på det grunnlag av at studien vektlegger begrepet «forståelse».
Skolen skal ifølge LK20 «utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle» (Utdanningsdirektoratet,2020e). Avgjørelser som blir tatt, som omhandler barnet, skal også være til barnets beste (Barnekonvensjonen,1989, kap. 3). Drøfting har vist at det er ingen garanti for at alle elever opplever dette. Funn viser til at faktorer som kompetanse, forståelse, økonomi, samarbeid og hjelp fra PPT kan utfordre prinsippet om å handle til barnets beste. Studiens funn viser at kunnskap og kompetanse om skolevegring sammen med handlingsrom, er mulig nøkkelen til å bedre hverdagen til barn som opplever skolevegringsproblematikk.
Abstract:
The research question of this master's thesis is "What understanding do three elementary school principals have regarding school refusal, and what interventions do they promote?" The study investigates how the principals comprehend the concept and what measures they implement. This study examines an important topic as indicated by the NOU 2023:1, which highlights an increase in children who are not thriving in school. This is a matter that needs to be taken seriously.
The purpose of this study is to gain an understanding and clarification of how school refusal is perceived and understood by principals in practice. By exploring the concept of school refusal among different principals and their understanding of it, I also investigate the level of competence they possess regarding school refusal. Additionally, I examine how they utilize this competence in their educational leadership role within their schools. By allowing principals to articulate their practical approach to dealing with school refusal and the interventions they implement at different stages, this study can contribute to raising awareness. It focuses on the practices employed by different schools when dealing with students experiencing school refusal. For those outside the school system, this can provide insights into how schools address such matters.
In the work concerning school refusal issues, different terms are used to refer to the same phenomenon. Terms such as “skolevegring”, “ skolefravær”, “skulk”, “ufrivillig skolefravær”, and “bekymringsfullt skolefravær» are some examples. One of the complexities in dealing with school refusal is the usage of different terms and the varying understanding attributed to them. Such divergent interpretations can be manifested through cultural practices in the educational work of schools. A consequence of this can be observed in what is described in this quote:
Not all children and students receive the help they need. Many receive assistance too late and are met with low expectations. This means that many children and pupils have a daily life where they are not seen and understood, and where they develop and learn less than they could with a better arranged educational offer. This is a serious issue. (Meld.St.6 (2019-2020), p.9)
The quote here indicates that children receive help too late and that they are not seen and understood. With a better-adapted provision, these children could have developed and learned more. It is evident that early intervention and identification are crucial in the work of adapting to the school setting. This also applies to school refusal, to initiate effective measures that can increase school attendance. The experience of lacking recognition and understanding further complicates an already challenging situation for those experiencing school refusal.
In this thesis, I have chosen a qualitative approach, employing a thematic analysis with a hermeneutic perspective. The method is chosen on the basis that the study emphasizes the concept of "understanding".
The school is supposed to "develop an inclusive school community that promote health, well being, and learning for all" according to LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020e). Decisions concerning the child should also be in the best interest of the child (Barnekonvensjonen, 1989, chap. 3). However, discussion has shown that there is no guarantee that all students experience this. Findings indicate that factors such as competence, understanding, finances, cooperation, and assistance from the PPT can challenge the principle of acting in the best interest of the child. The study's findings suggest that knowledge and competence regarding school refusal, along with flexibility in decision-making, may be the key to improving the everyday lives of children experiencing school refusal issues.