"Å faktisk se de i øynene og se at de(t) er noe(n)" : en hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av betydningen av den pedagogiske relasjonen som utgangspunkt for samtale, handling og refleksjon over handling i det spontane møtet mellom lærer og elev i skolen

Abstract

Sammendrag Temaet for denne masteravhandlingen i pedagogikk, med vekt på spesialpedagogikk, er ikkeplanlagte samtaler mellom elev og lærer på mellomtrinnet, og pedagogiske dilemma som kan komme til syne i slike samtaler. Her undersøker og søker jeg å forstå den pedagogiske betydningen av « de vanlige hverdagssituasjonene» der elev og lærer møtes i situasjoner som er viktig for en eller begge. Forskningsspørsmålet i avhandlingen er som følger: Hvordan beskriver en gruppe lærere på grunnskolens mellomtrinn ikke-planlagte samtaler med elever i og utenfor klasserommet, og hvilke pedagogiske dilemma kommer til syne i disse situasjonene? En hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av betydningen av den pedagogiske relasjonen som utgangspunkt for samtale, handling og refleksjon over handling i spontane møter mellom lærer og elev. Studien plasseres, ved hjelp av et litteratur review, innen en kontinental (europeisk) pedagogisk tradisjon. I denne tradisjonen forstås den pedagogiske relasjonen mellom barn og voksen, der den voksne handler med en pedagogisk intensjon om det beste for barnet, som en nødvendig ramme for at oppdragelse og undervisning skal være mulig. I arbeidet med forskningsspørsmålet har en hermeneutisk fenomenologisk metodologisk intensjon fått vise vei. Videre er to kvalitative fokusgruppeintervju lagt til grunn for å samle inn datamaterialet i avhandlingen. Med utgangspunkt i det innsamlede materialet har jeg valgt ut episoder som beskriver ikke- planlagte samtaler med elever og dilemma deltakerne i fokusgruppeintervjuene har opplevd i samtaler med elever. Videre reflekterer jeg over disse i lys av sentrale kvaliteter ved den pedagogiske relasjonen. Denne delen av avhandlingen er organisert rundt temaene: tillit, profesjonalitet, det å se, ansvar og frihet. Avslutningsvis i avhandlingen reflekterer jeg over noen felles kvaliteter ved det som er kommet frem i arbeidet. Jeg løfter frem noen av de felles kvalitetene eller mulighetene som er iboende de ikke-planlagte samtalene og de pedagogiske dilemmaene som har kommet til syne. I tillegg til dette reflekterer jeg over spørsmålet om hvordan vi som voksne kan vite hva som er godt for eleven. Helt til slutt i avhandlingen trekker jeg inn debatten om det pedagogiske sin stilling i pedagogikken, og at det er nødvendig å bringe det pedagogiske i pedagogikken på banen for at voksne skal kunne hjelpe barn med å vokse opp.