| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan skolen kan legge til rette for at foreldre og lærere kan
samhandle mer om elevens læring. Hvordan skolen kan hjelpe foreldre/foresatte1 til å bidra mer i
elevens skolearbeid/ læringsarbeid2 blir sentralt. Lovverket forplikter skole og hjem til et tett
samarbeid, som også skal gjelde elevens faglige utvikling. Oppgaven søker kunnskap om hva som kan
fremme et skole- hjemsamarbeid basert på samhandling der foreldre og lærere opplever elevens
opplæring som et felles ansvar. Læringssamtalen blir prøvd ut som verktøy for å stimulere til økt
foreldreinvolvering i elevens læringsarbeid. Problemstillingen knyttes tett opp mot egen praksis;
hvordan vi på vår skole kan utvikle samarbeidet for å ta på alvor foreldres uttalte ønske om å få
veiledning i å støtte barna sine med skolearbeidet. Avhandlingen følger prosessen fram mot en
samarbeidsavtale mellom hjem og skole om støtte i elevens læringsarbeid. Oppmerksomheten rettes
mot i hvilken grad en signering av en forpliktende avtale om å oppfylle skolens skriftliggjorte
forventninger til foreldre vil øke deres involvering. At foreldre skal skriftliggjøre hvordan de daglig
følger opp læringsarbeidet, og hvordan de lager gode rutiner for leksearbeid, er forsøk på å
tydeliggjøre foreldres medansvar for opplæringen.
Metodisk er dette et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som kan beskrives som
feltforskning på egen praksis med innslag fra aksjonsforskning. I tillegg til tidligere forskning består
det empiriske materialet av spørreskjema til foreldre og kontaktlærere, intervju med rektor på egen
skole, fagsjef skole3, leder av FAU4 (Foreldrerådets arbeidsutvalg) og leder av KFU (Kommunalt
foreldreutvalg), samt referat fra FAU og SMU (Skolemiljøutvalg) . Ulike facebooksider er tatt med for
å belyse nyere kommunikasjonskanaler i skole-hjemsamarbeid. Forskningen jeg støtter meg til er
hovedsakelig utført av Lidén (1997), Nordahl (2000), Nordahl & Skilbrei (2002), Bæck (2007), Beck &
Vestre (2008), Hattie (2009) og Tveit (2010). Barnelova, opplæringslova, stortingsmeldinger,
læreplaner og kommunal undervisningsavdeling sine handlingsplaner er kilder for å finne ut hva som
er pålagt i skole-hjemsamarbeidet gjennom lover og retningslinjer. Spurkeland sin presentasjon av
relasjonsledelse og relasjonspedagogikk er valgt som inspirasjon for å drøfte aspekt ved skolehjemsamarbeid
(2009,2011). Som metodelitteratur brukes primært Ryen (2002), Fuglestad (2007) og
Kleven, Hjardemaal & Tveit, (2011).
Avhandlingen antyder at skolens språkbruk kan være en barriere i kommunikasjonen med foreldre
om elevens læringsarbeid. Retorikken rundt læringsbegrepet kan synes å understreke forventninger
om kursendring for skolen med økt oppmerksom mot elevenes læring i fagene, og mindre vekt på
elevenes sosiale og personlige utvikling. Dialog som ideal for samtalene mellom lærer og foreldre
viser seg å være utfordrende, og relasjons- og kommunikasjonskompetansen til lærere bør derfor
styrkes. Det ser ut til å være vanskelig å utarbeide en forpliktende samarbeidsavtale om elevens
læringsarbeid så konkret og entydig at denne blir en reell hjelp for skole og hjem. Læringssamtale
med logg virker vanskelig å få gjennomført hvis ikke ledelsen sørger for gode rammebetingelser.
Evalueringer av Kunnskapsløftet antyder at en konsekvens av økt foreldreinvolvering i
læringsarbeidet kan øke forskjellen i læringsutbytte, målt i karakterer, for elever fra ulik
sosioøkonomisk5 status. Bruk av facebook kan muligens være veien å gå for å nå foreldre som er
vant til rask oppdatering på smarttelefon. Mye tyder på at hvis skolen skal legge til rette for at
foreldre og lærere kan samhandle mer om elevens læring må skole-hjemsamarbeid prioriteres.
Ledelsen må sørge for kompetanseheving av kommunikasjonsferdigheter, bevisstgjøring av
holdninger, tid både til trening i dialogferdigheter, erfaringsdeling og til kontakt med foreldre.
1 For leseflytens del vil det i avhandlingen de fleste steder bare stå foreldre, og da menes foresatte i de tilfeller
der noen andre enn de biologiske foreldrene ivaretar foreldreansvaret.
2 Med elevens læringsarbeid menes i denne sammenheng alt eleven gjør for å oppnå læringsmålene sine. I
kapittel 2 vil vi komme nærmere inn på læringsbegrepet.
3 I brev til undervisningsavdelingen brukes tittelen undervisningssjef. I avhandlingen brukes betegnelsen fagsjef
skole siden det er stillingsbetegnelsen på kommunens nettside.
4 FAU er et valgt arbeidsutvalg på vegne av foreldrerådet som består av alle foreldre til barn ved en skole.
5 De tre hovedindikatorene på sosioøkonomisk status (SØS) refererer til foreldres inntekt, utdanning og yrke, og
knyttes til et individs relative posisjon i det sosiale hierarkivet (Hattie, 2013:107). | nb_NO |
