Å danne en mosaikk : integrasjonsprosessen blant kristne eritreisk-norske kvinner med flyktningbakgrunn i Norge
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2487969Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteravhandlingen fokuserer på integrasjonsprosessen blant eritreisk-norske kvinner
med flyktningbakgrunn i Norge, og hva deres kristne tro betyr for integreringen. Dette gjøres
ved hjelp av en kvalitativ forskningsundersøkelse. Deltagende observasjon og dybdeintervju
av 12 eritreisk-norske kvinner, som har bodd i Norge fem år eller mer, utgjør de viktigste
empiriske dataene. Hovedteorien som benyttes er The Human Development and Capability
Approach, som er en utviklingsteori med mennesket i sentrum.
Masteravhandlingen gir en presentasjon av folk og samfunn i Eritrea, og analyserer
informantenes erfaringer etter migrasjonen til Norge, fra de kommer til asylmottak, og videre
til bosetting, deltagelse i integrasjonsprogrammet, utdannelse, arbeid med mer. Deretter
diskuteres sammenhengen mellom religion og integrering som en to-veis påvirkning: om
møte med det norske samfunnet har påvirket informantenes tro – og i tilfelle på hvilken måte,
og om deltakelse i trossamfunn fører til segregering eller fremmer integrering.
Analysen avdekker at flere områder på systemnivå kan fremme eller eventuelt hemme en god
integrasjonsprosess. Dette gjelder spesielt i den første tiden etter migrasjonen når man er
ukjent med forholdene i det nye samfunnet og avhengig av det offentlige hjelpeapparatet. Det
framkom i intervjuene at informantene så det som sitt ansvar å bli integrert gjennom å lære
seg norsk språk og forstå norsk kultur. Dette er avgjørende for den videre veien inn i
samfunnet, utdannelse og arbeid.
Den kristne troen betyr mye for informantene. Flere av dem har skiftet kristen trosretning
etter at de migrerte, og det synes som deres religiøse liv og tro er blitt styrket etter en tid i
Norge. Mye tyder på at et fellesskap der både det åndelige og det sosiale behovet blir
ivaretatt, kan fremme integrasjonsprosessen. Informantene utvider mer og mer sine
kapabiliteter (mulighetsbetingelser) og fungeringsevner. De tar også i økende grad aktørskap
når de streber etter sine egne mål i livet som kan gi mer livskvalitet, frihet og velvære.