| dc.description.abstract | Tema: Tema for avhandlingen er hvordan innvandrere tilpasser seg samfunnet i en integreringsprosess. Dette blir belyst gjennom opplevelsene innvandrerne har av å etablere kontakt med nordmenn, hvordan de forsøker å tilpasse seg det norske samfunn, forventninger til arbeid og hvilken rolle språk har i den sammenhengen. I tillegg ser studien på betydning av nettverk og kjennskap til kulturelle kunnskaper for innvandrerne, samt hvilke maktdimensjoner som utspilles i introduksjonsprograms kontekster.
Problemstilling: Hvordan tilpasser innvandrere i introduksjonsprogrammet seg til det norske samfunnet i integreringsprosessen, og hvilke maktdimensjoner utspilles i introduksjonsprogrammets kontekster?
Metode: Denne studien er basert på feltarbeid gjennomført i voksenopplæringen og flyktningetjenesten/NAV i åtte kommuner på Vestlandet. I tillegg til observasjon og deltagende observasjon, er det gjennomført 47 intervjuer, hvorav 18 av intervjuene var med personer som jobber i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og 29 av intervjuene var med deltagerne i introduksjonsprogrammet.
Formål: Avhandlingens formål er å bidra til bevissthet om hvordan innvandrerne tilpasser seg samfunnet i en integreringsprosess. Funnene kan bidra til å forbedre introduksjonsprogrammet med innvandrernes egne innspill på hva som er nyttig i integreringsprosessen, og hva de som jobber i programmet også syns er relevant.
Resultat: De viktigste funnene i avhandlingen er at assimilering antagelig fungerer best i møtet med det norske samfunn. Assimilerings tilnærming blir forlagt innvandrerne gjennom deltagelsen i introduksjonsprogrammet og spesielt i hverdagen til de innvandrerne som har familie i Norge. Det er mulig at tanker omkring likhet gjør assimilering til en god tilnærming. Vi ser også en kobling mellom hvor «norsk» man er og hvor likestilt man er. Innvandrerinformantene ble påtvunget og forventet til å handle i tråd med kjønnslikestilling i hverdagen. De fleste innvandrerne opplevde det å lykkes i en integreringsprosess som å delta i samfunnet, ha sosial omgang med nordmenn, beherske språket og realisere seg selv i form av videre studier, eller å få seg en jobb. Disse faktorene for å lykkes har flere av innvandrere i bunn når de velger sin tilnærming til samfunnet. Når det gjelder ulike maktdimensjoner som utspilles i introduksjonsprogrammets kontekster er flere teorier relevante som asymmetriske roller mellom programansatte, og de som deltar i introduksjonsprogrammet. Det er også tilskrivning av identitet og kategoriseringer bidrar til å skape et skille mellom dem som jobber i programmet og deltagerne. Orientalistisk tankegods gjøres relevant gjennom kommunikasjon back-stage, som utspilles i lærerværelsene. | nb_NO |
