| dc.description.abstract | Denne avhandlingen undersøker spørsmålet: «Er den beste forklaringen på de historiske fakta at Jesus stod opp igjen fra de døde?», der ‘å stå opp igjen’ er brukt i betydningen at han ble mirakuløst vekket til live igjen etter å ha vært død. Dermed er det hendelsen «Jesus oppstod», som drøftes og vurderes om virkelig hendte, og ikke hva som er den eventuelle årsaken til oppstandelsen. Oppgaven har en historisk tilnærming, der den gjennomgår materialet og kildene for hendelsesforløpet etter Jesu korsfestelse. Her framlegges grunnlaget og argumentasjonen for de historiske fakta, som er anerkjent av det store flertall av historikere. Det konkluderes med at: (1) Jesus var død; (2) graven, hvor hans lik lå, var deretter tom; (3) mange mennesker opplevde å møte ham igjen; inkludert (4) forfølgeren Paulus og (5) Jakob, hans egen skeptiske bror; og (6) livene til etterfølgerne ble sterkt forvandlet av troen på at Jesus hadde oppstått igjen, noe som i utgangspunktet var en ubegripelig tanke for dem. Disse seks historiske faktaene er det forklaringen trenger å begrunne. Gjennom etableringen av hendelsesforløpet avvises flere forklaringer, slik at bare hallusinasjonshypotesen gjenstår av naturlige forklaringer. I delen med vurdering av beste forklaring framlegges (1) hallusinasjonshypotesen; (2) at det av ulike grunner ikke er noen forklaring; og (3) at Jesus stod opp igjen fra de døde. De bedømmes opp mot hverandre etter vanlige kriterier for beste forklaring, og påstanden «Jesus stod opp igjen fra de døde» viser seg å være den klart beste og eneste som fungerer godt. | nb_NO |
