Operatio divina : en kvalitativ analyse av imaginasjon og opplevd mening blant deltakerne i et praksisfellesskap

Abstract

Jeg har gjort en kvalitativ empirisk casestudie av et praksisfellesskap som fulgte metodikken Operatio divina ukentlig over fire uker. Operatio divina (OD) praktiseres ved at deltakerne lever seg inn i en bibeltekst og deretter går sammen for å idémyldre forslag til praktisk respons på teksten. I dagene som følger forsøker de å gjennomføre den praktiske responsen hver for seg, før de samles igjen for å fortelle hverandre hvordan det gikk. Derfra begynner de på nytt med en ny bibeltekst. Forskningsspørsmålet mitt har vært todelt: (1) Hvordan forestiller deltakerne i praksisfellesskapet seg den praktiske responsen på bibeltekstene? (2) Og i hvilke tilfeller opplever de denne responsen som meningsfull? Jeg har samlet inn materiale gjennom deltakende observasjon og intervjuer, og analysert dette materialet ved hjelp av teori fra Communities of Practice – Learning, Meaning and Identity (Wenger, 1998). Mitt mest sentrale funn er at både prosessen med å forestille seg og å gjennomføre den praktiske responsen, kan blir meningsfull ved et samspill mellom deltakelse og reifisering. Avhandlingen er på den ene siden et bidrag til empirisk forskning i skjæringspunktet mellom bibelbruk og kristen trospraksis. På den andre siden er den et empirisk bidrag til Wengers teori om praksisfellesskap.