| dc.description.abstract | Jeg har gjort en kvalitativ empirisk casestudie av et praksisfellesskap som fulgte metodikken Operatio divina ukentlig over fire uker. Operatio divina (OD) praktiseres ved at deltakerne lever seg inn i en bibeltekst og deretter går sammen for å idémyldre forslag til praktisk respons på teksten. I dagene som følger forsøker de å gjennomføre den praktiske responsen hver for seg, før de samles igjen for å fortelle hverandre hvordan det gikk. Derfra begynner de på nytt med en ny bibeltekst.
Forskningsspørsmålet mitt har vært todelt: (1) Hvordan forestiller deltakerne i praksisfellesskapet seg den praktiske responsen på bibeltekstene? (2) Og i hvilke tilfeller opplever de denne responsen som meningsfull? Jeg har samlet inn materiale gjennom deltakende observasjon og intervjuer, og analysert dette materialet ved hjelp av teori fra Communities of Practice – Learning, Meaning and Identity (Wenger, 1998). Mitt mest sentrale funn er at både prosessen med å forestille seg og å gjennomføre den praktiske responsen, kan blir meningsfull ved et samspill mellom deltakelse og reifisering.
Avhandlingen er på den ene siden et bidrag til empirisk forskning i skjæringspunktet mellom bibelbruk og kristen trospraksis. På den andre siden er den et empirisk bidrag til Wengers teori om praksisfellesskap. | nb_NO |
