6-åringene i skolen

Abstract

Denne studien fokuserer på å synliggjøre hvilke erfaringer 1.trinnslærere har med hvordan organiseringen og undervisningen på 1.trinn er tilpasset elevenes forutsetninger og behov, samt hvordan det er forenelig med skolens faglige krav. Med utgangspunkt i dette har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: ” Hvilke erfaringer har 1.trinnslærere med elevenes forutsetninger og behov sett i lys av skolens faglige krav?” Hovedvekt på teoretiske tilnærminger er elevenes forutsetninger og behov. Her tar jeg for meg den kognitive utviklingen hos 6-åringen. I følge Vygostkij og Elkonin er barn i alderen 3-7.år innenfor virksomhetsfasen lek og spill (Tetzchner, 2012, s. 242-244). Det kommer også frem at elevenes fødselsmåned har innvirkning på skoleprestasjoner (Björnsson & Olsen, 2018a; Solli, 2017). Vingdal påpeker at den kronologiske alderen ikke trenger å samsvare med den biologiske (Vingdal, 2018, s. 38). Videre har jeg tatt for meg lek og lek i sammenheng med læring. I følge Iversen er det manglende kunnskap på en lekende tilnærming i undervisningen (Iversen, 2019, s. 145-146). Haug og Broström mener det fortsatt er et stykke arbeid som gjenstår før det er en samfunnsmessig forståelse for betydningen av lek i skolen (Broström, 2019; Haug, 2013). For å få innsyn i lærerens opplevelse har jeg intervjuet fire ulike lærere. To av dem er utdannet førskolelærere og to av dem allmennlærere. Alle de fire informantene arbeider eller har arbeidet på 1.trinn i løpet av de fire siste årene. De viktigste funnene i min undersøkelse er opplevelsen av elevenes forutsetninger og opplevelse av en manglende kompetanse på å ta i bruk lek som læringsvei. Intervjumaterialet viste at elevenes kronologiske alder ikke samsvarte med biologisk alder. Her uttaler informanten store variasjoner av elevene på 1.trinn. Intervjumaterialet viser at den kronologiske alderen på elever på 1.trinn oppleves fra 3-8.år, og fødselsmåneden er relevant med tanke på elevens skoleprestasjoner. I denne alderen er elevene innenfor virksomhetsfasen lek og spill, der de har behov for en undervisning preget av en konkret tilnærming, kreativitet og lek. Informantene er positivt til å ta i bruk lek i undervisningen, men det kan tenkes at de er redd for å ikke komme i mål med de faglige kravene ved å ta i bruk leken som læringsvei. Informantene opplever at elevene må tilpasse seg skolen. Mine funn indikerer på at informantene ønsker å tilpasse seg elevene, men begrenses av manglende kompetanse og uegnede rom.