Analoge lærere i en digital tid : en studie av bakgrunn til og arbeidssituasjonen for lærere "med under middels" digital kompetanse

Abstract

Formål Målet med arbeidet var å få en forståelse for bakgrunn og arbeidssituasjon til lærere med under middels digital kompetanse. Hvorfor mente disse at de hadde lav kompetanse og hvordan de opplevde de dette? Metode For å finne dette gjorde jeg en empirisk undersøkelse. Det var nødvendig å forankre dette i relevant faglitteratur. Jeg valgte et utforskende design basert på en kvalitativ tilnærming og dybdeintervju av 6 lærere. Intervjuene ble analysert og utdrag ble knyttet til koder for identifisere uttalelser (Kvale m.fl. 2012:208). I arbeidet med å analysere intervjuene har jeg gått frem og tilbake mellom deler det vil si de enkelt utsagn og helheten det vil si hele intervju eller biografier (Kvale m.fl. 2012:216). Jeg prøvde å finne meningen i ved å vurdere i tre ulike fortolkningskontekster selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse (Kvale m.fl.2012:220). En nyttig referanse var resultat fra undersøkelsene til ITU Monitor (Arnseth m.fl. 2009; Hatlevik m.fl. 2009). Hovedkonklusjoner De lærerne som ble intervjuet i denne undersøkelsen hadde en bred forståelse av begrepet digital kompetanse (ITU 2009:1).. De som mente de hadde ”under middels digital kompetanse” viste allikevel mest til tekniske ferdigheter og kjennskap til hvor de kunne finne faglige ressurser når de skulle sin kompetanse. Det kom frem ulike årsaker til at 4 av de utvalgte lærerne mente de hadde ”under middels” digital kompetanse. En av de utvalgte lærerne hadde problem med å både bruke digital verktøy og med å tilegne seg kompetanse på grunn av fysiske reaksjoner på elektromagnetisk stråling. Kravet i LK06 om digital ferdigheter i alle fag kan i verste fall bety et yrkesforbud for lærer med dette problemet. Mangel på tid kom frem som en viktig forklaring på at noen lærere har digital kompetanse under middels. Dette kan skyldes en feil i skolesystemet der det blir innført ny teknologi og nye krav uten at det blir tilført tid til opplæring og øving. Dette problemet kan også forklares ut fra den enkelte lærer som av ulike årsaker ikke har prioritert å bruke tid til å øke sin digitale kompetanse. Ut fra det som kommer frem i samtalene med informantene er faste møtepunkt hvor kolleger med god samvittighet kan veilede hverandre i digitale verktøy en vei til bedre kompetanse. Eksterne og interne kurs må ikke bli engangs tiltak, men følges opp for å vedlikeholde kunnskaper og ferdigheter. Dette er spesielt viktig fordi at digitale verktøy utvikler seg hele tiden. Et overraskende funn i dette arbeidet var at ingen av de utvalgte egentlig hadde lav digital kompetanse. Det kan være naturlig å stille spørsmål om gruppa av lærere med lav kompetanse har gått ut av skolen eller har fått øket sin kompetanse gjennom ulike tiltak.