| dc.description.abstract | Kan bøker trøste og gjøre leseren bedre i stand til selv å trøste? I denne masteroppgaven utforsker vi dette spørsmålet gjennom arbeid med Vaffelhjarte (2005), Tonje Glimmerdal (2009) og Keeperen og havet (2017), som alle enten tematiserer trøst eller hvor trøst utgjør et viktig motiv. Forfatteren av disse bøkene er Maria Parr, som i et intervju i Kirke og kultur (2016) har uttalt at for henne er det ene store tabuet å skrive trøstesløse bøker. Vi mener derfor det er interessant å undersøke skjønnlitteraturens evne til å trøste i lys av forfatterskapet hennes.
Bakgrunnen for at vi stiller dette spørsmålet er innføringen av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen høsten 2020. Temaet setter fokus på barn og unges fysiske og psykiske helse, og læreplanen legger blant annet opp til at lærere skal hjelpe elevene å håndtere motgang. Det læreplanen derimot ikke sier, er nøyaktig hvordan lærere skal gå fram for å gjøre dette. I denne oppgaven argumenterer vi for at begrepet trøst, som i Bokmålsordboka (2022) defineres som «(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg», kan være et nøkkelord i arbeidet med det tverrfaglige temaet. I beskrivelsen av Folkehelse og livsmestring i læreplanen i norsk, blir skjønnlitteraturen løftet frem som en inngang til å arbeide med elevenes livsmestring. I et forsøk på bedre å forstå sammenhengene mellom litteratur og trøst, analyserer og drøfter vi skjønnlitteraturens evne til å trøste og fremme evnen til trøst i Parrs bøker. I tillegg spør vi om elementer fra biblioterapi, et fagfelt som hevder at bøker kan gi trøst, kan komme til nytte i norsklæreres arbeid med Folkehelse og livsmestring. Vi diskuterer også teoretiske perspektiver på skjønnlitteraturens muligheter til å fremme empati og medfølelse hos leseren, særlig slik dette kommer til uttrykk hos den amerikanske filosofen Martha Craven Nussbaum.
Funn i analysen vår viser at møtet med litteraturen, med historier og andre estetiske uttrykksformer, kan gi trøst og gjøre den som leser, lytter eller betrakter, bedre i stand til å trøste. For at denne innsikten skal komme til nytte i et klasserom, må lærere vite hvordan de kan organisere didaktiske forløp som utnytter og realiserer sammenhengene mellom litteratur og trøst. Når vi i oppgavens siste del drøfter muligheten for å implementere elementer fra biblioterapi i norskundervisningen, reflekter vi både over hvordan disse elementene kan være viktige ressurser i arbeidet med livsmestring, men også over hvilke mulige utfordringer som kan oppstå når prinsipper fra dette fagfeltet overføres til det norskfaglige klasserommet.
Summary:
Can books comfort and make the reader more capable of comforting? In this master thesis we are exploring this question through the books Vaffelhjarte (2005), Tonje Glimmerdal (2009) and Keepern og havet (2017). These books either has comfort as a theme or has comfort as an important motive. Maria Parr, as the author of these books, expressed in an interview with Kirke og Kultur (2016) that to write inconsolable books is a taboo for her. In light of her authorship, we believe that it is interesting to examine the ability of fiction to comfort.
The reason why we are asking this question is the schools introduction of the interdisciplinary theme Health and life skills in the autumn of 2020. Among other things, it focuses on children’s physical and physiological health, and the curriculum says that the teachers are supposed to teach the pupils how to deal with adversity. However, the curriculum does not state how the teacher are supposed to do this. In this master thesis we argue that the term comfort, defined in Bokmålsordboka (2022) as “spiritual support in adversity or relief in grief”, can be a key word in the work with the interdisciplinary theme. In the curriculum for Norwegian, Health and life skills highlights the fiction as an entrance to work with the pupils´ life skills. To better understand the connections between literature and comfort, we are analyzing and discussing the ability of literature to comfort and encourage comfort in Parrs books. In addition, we ask if elements form library therapy, a field that claims that books can provide comfort, can be useful in the Norwegian teacher´s work with Health and life skills. We are also discussing the theoretical perspective of the literatures ability to encourage empathy and compassion with the reader, especially as this is expressed by the American philosopher Martha Craven Nussbaum.
Findings in our analyzes shows that the meeting with literature, with stories and other aesthetic forms of expression, can give comfort and make the reader, listener or contemplator, in better shape of comfort. For this insight to be useful in a classroom, teachers must know how to organize didactic process that takes advantages and realize the connections between literature and comfort. In the last part of this thesis, we discuss the possibilities of implementing elements from library therapy in Norwegian teaching. We reflect on how these elements can be important resources in the work with life skills, but also on what challenges that may arise when principles from this field are transferred to the Norwegian classroom. | en_US |
