| dc.description.abstract | Skolefravær og frafall har de siste årene fått stor oppmerksomhet i media og blant forskere. Skoler og PPT rapporterer om økt skolefravær blant barn og unge, dette gjelder særlig skolevegring. Barn og unge er samfunnets største og viktigste ressurs. Skolen og lærerne må individuelt legge til rette for at alle elever skal utvikle seg best mulig, men skolen er ikke alene om dette (Havik, 2018, s. 16).
Jeg har i dette forskningsprosjektet undersøkt følgende problemstilling: «Hvilke kritiske faktorer påvirker rådgivers handlingskompetanse i møte med elever som har/viser tegn til skolevegring på ungdomstrinnet?»
For å besvare problemstillingen har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål:
1. Hvilke forståelse har rådgivere for skolevegring?
2. Hvilke kompetanse anser rådgivere som verdifulle i arbeidet med tiltakene som blir iverksatt for eleven, og kommer denne kompetansen til syne i handlingsplanen?
3. Hvordan erfarer rådgivere samarbeidet med hjemmet, skolen og eksterne instanser?
Studiens metodiske tilnærming er en kvantitativ og kvalitativ spørreundersøkelse, der en elektronisk spørreundersøkelse ble sendt til rådgivere i en større kommune i Norge. Teorien jeg drøfter og analysere ut fra er et systemisk perspektiv med utgangspunkt i Urie Bronfenbrenner utviklingsøkologiske modell og Batesons kommunikasjonsteori, Bergen kommunes håndbok ved bekymringsfullt skolefravær samt skolepolitiske dokumenter.
Resultatene er analysert og drøftet på bakgrunn av de tre nevnte forskningsspørsmålene. For å forstå skolevegring og dens kompleksitet er det behov for kunnskap og fagspesifikk kompetanse. Profesjonsfellesskapet er viktig for å utveksle erfaring og kunnskap slik at vi kan få en kompetanseheving ikke bare individuelt, men også i personalet. I arbeidet med skolevegring er det utfordrende for alle som er involvert: eleven selv, kontaktlærer, foresatte, ansatte ved skolen og eventuelle fagpersoner i støtteapparatet. Godt samarbeid med eleven selv, mellom skole og hjem, internt og eksternt er helt avgjørende for å iverksette gode tiltak som kan hjelpe eleven tilbake til skolen. Den innhentede dataen belyser blant annet informantenes forståelse av skolevegring, innsikt i deres kompetanse og hvordan de erfarer samarbeid med hjemmet, internt og eksternt.
Abstract:
School absenteeism and dropout have in recent years received much attention in the media and among researchers. Schools have reported increased school absenteeism among children and young people, this applies in particular to school refusal. Children and young people are society's largest and most important resource. The school and the teachers must individually make arrangements for all pupils to develop in the best possible way, but the school is not alone in this (Havik, 2018, p. 16).
In this research project, I have investigated the following thesis: «What critical factors affect the counselor's action competence in meetings with students who have/show signs of school refusal at junior high school?»
To answer the thesis, I have prepared three research questions:
1. What understanding do counselors have about school refusal?
2. What competence do counselors consider valuable in working with the measures that are implemented for the student, and does this competence appear in the action plan?
3. How do counselors experience collaboration with the home, school, and external agencies?
The study's methodological approach is a quantitative and qualitative questionnaire, in which an electronic questionnaire was sent to advisers in a larger municipality in Norway. The theory I discuss and analyze from is a systemic perspective based on Urie Bronfenbrenner's ecological model and Bateson's communication theory, Bergen municipality's handbook on worrying school absenteeism and school policy documents.
The results have been analyzed and discussed on the basis of the three mentioned research questions. To understand school refusal and its complexity, there is a need for knowledge and subject-specific competence. The professional community is important for exchanging experience and knowledge so that we can have an increase in competence not only individually, but also in the staff. Dealing with school refusal is challenging for everyone involved: the student, the contact teacher, parents, staff at the school and any professionals in the support system. Good cooperation with the student, between school and home, internally and externally is absolutely crucial for implementing good measures that can help the student return to school. The data obtained sheds light on, among other things, the informants' understanding of school refusal, insight into their competence and how they experience collaboration with the home, internally and externally. | en_US |
