| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven var å avdekke vanlige misforståelser elever har om klima/global oppvarming, ozonlag og andre miljøutfordringer og hvor de har lært om disse tema. Teorikapittelet består av en gjennomgang av forskningsartikler som undersøker samme eller lignende problemstillinger. Disse artiklene er publisert i tidsrommet 1993 til 2019 og handler om elever fra USA, Australia og forskjellige europeiske land. Empirien er samlet inn gjennom en kvantitativ metode. En elektronisk spørreundersøkelse som ble sent til 6., 8., 9. og 10. klassinger. 267 elever gjennomførte undersøkelsen. Svarene ble analysert med en univariat analysemetode og resultatene ble sammenlignet med forskningen fra teorikapittelet. Jeg gjorde tre hovedfunn. Det første er hvordan elever mangler kunnskap om drivhuseffekten. Elevene ser ut til å ha liten innsikt for hvordan drivhuseffekten fungerer, hva som påvirker den og at de blander den med ozonlaget. Det andre funnet er hvordan elever misforstår og mangler kunnskap om ozonlaget. Dette går på hvordan og hva som påvirker det, og hvilken rolle det spiller for livet på jorden. Det siste funnet som skiller seg ut, er hvordan elever knytter urelaterte miljøproblemer til fenomener som global oppvarming og drivhuseffekt. Urelaterte problemer har med forsøpling av naturen, plast avfall og forurensing av elver og hav å gjøre. Hvis en ser på hvor elever lærte om tema fra 1991 til 2021 kan en se en utvikling. Elever på 90-tallet og frem til 2000-tallet så ut til å lære mest om tema fra TV, mens fra 2001 og frem til 2019 så elever ut til å lære mest fra skolen. Dette ser en igjen i min egen undersøkelse hvor et tydelig flertall svarer at de har lært om tema på skolen. Det er også spørsmål i undersøkelsen om hvilke kilder elevene stoler mest på. Dette resulterte i følgende sorterte rekkefølge: Skole, bøker, internett, aviser/nettaviser og til slutt sosiale medier. Elevers manglende kompetanse om fenomener som drivhuseffekt og ozonlag og hvordan disse påvirkes kan ha konsekvenser for bærekraftig utvikling. Hvis fremtidens voksene har manglende kompetanse på disse områdene, hvordan skal de da gjøre de endringene som klimaforskere i dag mener er nødvendige? Det er på skolen elevene lærer mest om dette, og det er den viktigste kilde for elevene – den de stoler mest på. Lærere som underviser om bærekraftig utvikling bør merke seg hovedfunnene og ta med seg dette i undervisningen.
Abstract:
The objective of master’s thesis was to uncover common misconceptions found in students about climate change/global warming, the ozone layer, and other environmental issues. In addition to this, I wanted to find out where they had learned about this. To answer this, I created an electronic survey for students to answer, and compare the results from the survey with scientific literature. The data was statistically analysed using univariate analysis. The literature used in this paper consists of scientific papers with the same objective and is presented in chapter three. These papers were published between 1993 and 2019 and investigates students from USA, Australia, and different European countries. The electronic survey used in this thesis was sent to Norwegian 6th, 8th, 9th, and 10th grade students. 267 students answered the survey. I did three discoveries. The first discovery is students lack of knowledge about the greenhouse effect. Students seem to lack insight to how the greenhouse effect works and how it is affected. They also seem to confuse it with the ozone layer. The second discovery is students lacking knowledge of the ozone layer. How the ozone layer works and how important the ozone layer is to life on earth. The last discovery is that students seem to believe unrelated environmental problems affects global warming and the greenhouse effect. Examples of such unrelated environmental problems is litter and plastic waste in the streets, nature, and oceans. From 1991 to 2021 there seem to have been a change in what sources students use to learn about global warming and the greenhouse effect. Students in the 90s and early 2000s seem to have TV as their primary source of information for these subjects. And from 2001 to 2019 it seems students have school as their primary source of information about these subjects. This is also reflected in the survey I conducted, where a vast majority also had school as their primary source. There is also a question about which sources the students trust the most. This resulted in the following order. School, books, internet, news, and last is social media. If students lack knowledge about phenomenon’s such as the greenhouse effect and the ozone layer, and how these are affected could have consequences for sustainable development. If our future adults lack knowledge about such important subjects, how will they be able to do what climate change scientist deem necessary? School is the most important place where students learn about this, and it’s also the source they trust the most. Teachers educating these subjects should take note this thesis`s findings and keep them in mind when teaching. | en_US |
