| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen «Hvordan erfarer ungdomsskoleelever på 9.trinn rollespill som undervisningsmetode i en samfunnsfaglig kontekst?». Bakgrunnen for studien er knyttet til Kunnskapsløftet 2020 sin vektlegging av at skolen og samfunnsfaget skal tilrettelegge for elevaktiv læring, hvor elevene får mulighet til å utforske, utvikle seg og lære, gjennom blant annet sansing, estetiske uttrykksformer, tenkning og praktiske aktiviteter (Kunnskapsdepartementet, 2017a, s. 7). Jeg har benyttet en kvalitativ metodisk tilnærming i forskningen. Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjon av to 9.klassers deltakelse i Raftostiftelsens rollespill Demoland, samt dybdeintervju med tre elever fra hver klasse i etterkant av rollespilldeltakelsen.
Funn fra datamaterialet tyder på at elevene erfarte rollespill som en utforskende, aktiviserende og perspektiverende undervisningsmetode. Metoden kan ifølge eleverfaringene, tilrettelegge for at både emosjoner og fagkunnskap får plass i læringsprosessen. Videre indikerer funnene at rollespill som undervisningsmetode kan bidra til å utvikle elevenes samfunnsfaglige innsikt og forståelse, samt samfunnsfaglige første- og andreordensbegrep. Gjennom opplevelsene i rollespillet, kan undervisningsmetoden skape rom for at elevenes referanserammer utfordres. Dette kan bidra i en transformativ læringsprosess. Samtidig antyder andre funn at elevene erfarte noen utfordringer ved undervisningsmetodens metodiske prinsipp. Elevene opplevde dette som forstyrrende for deres faglige læringsutbytte. Her pekte elevene særlig på at fagkunnskapen og læringsmålene ikke var så eksplisitt, og at det var utfordrende å ta i bruk rollespillets spillerom. I tillegg indikerer mine observasjoner av de avsluttende refleksjons-samtalene, at elevene strevde med å tre ut av rollene og innta en utenfrablikk på opplevelsene fra rollespillet. Jeg argumenterer derfor for at elevenes erfarte utfordringer, kan knyttes til manglende dramafaglig kompetanse og innsikt i rollespillets læringsprosess. Dermed er det behov for å gi elevene anledning til å utvikle denne kompetansen og innsikten. Dette kan eksempelvis skje ved at skolen og samfunnsfaget i større grad tar i bruk rollespill i under-visningssammenheng. Funnene understreker også at alle delene av læringsprosessen må gjennomføres på en grundig måte, for å styrke elevene læringsutbytte fra rollespill. Elevene må særlig få nok tid til refleksjon og faglig drøfting av opplevelsene i rollespillet.
Abstract:
The purpose of this master thesis is to explore the research question: “How do 9th grade students experience roleplay as a teaching method in a social science context?”. The background for this study is linked to Kunnskapsløftet 2020’s, the Norwegian school system’s curriculum plan, emphasis on teaching methods that facilitates active involvement from the students. These methods give students a chance to explore, develop and learn, through sensing, aesthetic forms of expression, thinking and practical activities (Kunnskapsdepartementet, 2017a, s. 7). I conducted a qualitative study, through observation of two 9th grade classes’ participation in the Rafto foundation’s roleplay Demoland, in addition to in depth interviews of six of the students who participated.
Results from the data material implies that the students experienced roleplay as an exploratory and activating teaching method, that created room for the students to take different perspectives. According to the students’ experiences, role play can facilitate that both emotions and knowledge gets a place in the learning process. Furthermore, the results indicates that roleplay as a teaching method can contribute to develop the students’ insight in and understanding of social science, as well as first- and second order concepts related to social science. Through the experiences from the roleplay, the teaching method can create space for the students’ frames of reference to be challenged. This can contribute to a transformative learning process. Simultaneously, other results point out that the students experienced some challenges with the teaching method’s methodological principles, and that this disrupted their academic learning outcomes. They especially referred to that the academic knowledge and learning objectives were not explicit enough, and that it was challenging to utilize the role play’s room for maneuver. In addition, my observations of the concluding reflection conversations, indicate that the students struggled to step out of the roles and take an outside look at the experiences from the role play. Therefore, I argue that the challenges the students experienced, can be related to lack of drama competence and insight in the role play’s learning process. Hence, the students must get the opportunity to develop this competence and insight. This can for example happen through more usage of role play in social science and other school subjects. Moreover, the results underlines that all the parts of the learning process in role play must be thoroughly carried out, to strengthen the students’ learning outcomes. The students must especially have enough time for reflection and academic discussions about the experiences from the role play. | en_US |
