| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen: «Hvilke erfaringer har samfunnsfagslærere med å legge til rette for inkludering av minoritetselever og kulturelt mangfold i undervisningen?». Bakgrunnen for oppgaven er knyttet til Kunnskapsløftet 2020, som fremhever at et godt samfunn bygger på et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det understrekes hvor viktig innsikt i kultur og historie er for å skape tilhørighet, og for utvikling av enkeltelevenes identitet. Dette er en utvikling skolen skal være med å støtte, og hvor samfunnsfagsundervisningen kan spille en rolle (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5-6; Kunn-skapsdepartementet, 2019). I masteroppgaven min har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ forskningsmetode. Datamaterialet har jeg samlet inn ved å gjennomføre fire individuelle, semi-strukturerte intervju, hvorav to lærere arbeidet på mellomtrinnet og to arbeidet på ungdoms-trinnet.
Funnene antyder at informantene opplever en rekke muligheter og utfordringer i møte med inkludering av minoritetselever og kulturelt mangfold i klasserommet. Erfaringene deres fra analysen indikerer at lærerne på ulike måter og i ulik grad forsøker å inkludere dette i samfunnsfagsundervisningen. Alle uttrykker bevissthet knyttet til verdien av inkludering, og knytter dette både til enkelteleven i klasserommet og fellesskapet. Informantene har en positiv innstilling til hvordan kunnskapsdeling kan bidra til læring i faget, samt fremme elevenes ulike perspektiver, tilhørigheter og personlige erfaringer. Det kommer også frem at lærerne har ulike fremgangsmåter, hvor noen aktivt tar i bruk planleggingsfasen i forkant av undervisningen, mens andre opplever at inkluderingen i større grad skjer spontant. Det foreligger også en spenning knyttet til om det er forskjellene eller likhetene mellom elevene som i størst grad fremheves i undervisningssammenheng. Samtidig eksisterer det en ambivalent dragning mellom lærernes inkluderingsønske og frykten for møtet med utfordringer og ubehag. Lærerne nevner blant annet frykten for uforutsette situasjoner, og utfordringer knyttet til hvilke ordforråd en bør benytte seg av. I tillegg stiller en av informantene seg kritisk til å benytte seg av direkte inkludering i timene i frykt for å gjøre elevene til representant for noe annet enn seg selv.
Abstract:
The purpose of this master’s thesis is to explore the following research question: “What experiences do social studies teachers have with facilitating and including minority students and cultural diversity in their classes?”. The background for this thesis is linked to Kunnskaps-løftet 2020, which highlights that a well-functioning society is a result of an including and diverse community. This plan emphasizes how important culture and history is because it creates unity, while developing the individual student’s identity. The schools should support this plan by implementing this information in their social studies curriculum (Kunnskaps-departementet, 2017, s. 5-6; Kunnskapsdepartementet, 2019). In my master’s thesis, I have chosen to use a qualitative research method. I have collected data by conducting four individual, semi-structured interviews, where the teachers worked with 5 to 10th graders.
The findings of this study suggest that the teachers experienced several opportunities and challenges, when trying to include minority students and cultural diversity in the classroom. The analysis of their experiences indicates that they are including this in their social studies classes, in different ways and to a varying degree. They all expressed awareness of the importance of inclusion and linked this to the student in the classroom and the community in general. The informants had a positive attitude towards how they could incorporate this information in their classes, while at the same time promoting the students’ different persp-ectives, affiliations, and personal experiences. The results of the study also showed that the teachers had different strategies for how this could be done. Some actively used the planning phase before their classes to plan on how to implement this, while others did it more spontan-eously. There is a difference between the teachers on whether they choose to highlight the student’s similarities, or their differences in the teaching context. At the same time, the teachers experience ambivalent feelings regarding their desire for inclusion. They fear that the way they choose to incorporate cultural diversity, can lead to discomfort for themselves and the students. The teachers mentioned, among other things, the fear of unforeseen situations, as well as challenges related to which vocabulary they should use. In addition, one of the informants is critical of using a more direct inclusion in their classes, in fear of making the students a representative of something other than themselves. | en_US |
