| dc.description.abstract | Abstract:
The goal of this study was to explore the issue: How do teachers understand and use verbal skills in samfunnsfag?1 The assignment is structured to provide the reader with insight into relevant documents, theories, and previous research. This contributes to understanding how verbal skills can be understood in the context of social studies. Based on this, verbal skills have been divided into categories, which will form the basis for the analysis.
- The categories2 “muntlighet i undervisningen” and “undervisning i muntlighet” as
defined by Svenkerud, Klette, and Hertzberg (2012)
- Verbal skills as a technical skill and as an aspect of danning3
- Verbal skills as a tool for learning and a tool for sharing
- Premises for verbal usage in classrooms
- Forms of verbal usage in classrooms
I conducted semi-structured interviews with six teachers who teach samfunnsfag. The aim of the interviews was to gain insight into their understanding of relevant concepts related to grunnleggende ferdigheter4, and then the verbal skills in samfunnsfag. Subsequently, I categorized the teachers' statements and perspectives into the five categories I just presented. Through the interviews and analysis, I learned that my informants used a lot of verbal teaching methods in social studies. They emphasize the importance of children’s danning and particularly highlight the cross-subject theme of democracy and citizenship. The informants also bring up perspectives that verbal skills require a certain degree of technique, with rhetoric and metalanguage being the most important. They view a safe classroom environment as the most important premise for verbal participation in the classroom. Verbal skills are used both as a tool for learning the subject matter and as a method for presenting what the students have learned. They are also a key component in critical thinking.
The informants do not use the same terms to explain what verbal skills are, but they focus on similar things. I agree with Kaldahl (2022), who argues that teachers need a standard language to define what verbal skills are, and that this language is can be found in the field of rhetoric.
1 Samfunnsfag can be roughly translated to “social sciences”. It is one of the mandatory courses in the Norwegian school curriculum.
2 The categories can be translated roughly into “verbal usage in the classroom” and “teaching verbal skills”.
3 Danning is a term used in pedagogy to highlight the children’s personal and social development.
4 Grunnleggende ferdigheter can be roughly translated to “foundational skills”.
Sammendrag:
Målet med denne studien var å utforske problemstillingen: Hvordan forstår og bruker lærere muntlige ferdigheter i samfunnsfag?
Oppgaven er bygget opp for å gi leseren innsikt i relevante dokumenter, teorier og tidligere forskning. Dette er med på å bygge opp under hvordan de muntlige ferdighetene kan forstås i samfunnsfaget. De muntlige ferdighetene har på bakgrunn av dette blitt delt inn i kategorier, og det er disse som vil bli grunnlaget for analysen.
- Kategoriene undervisning i muntlighet og muntlighet i undervisningen, slik det
defineres av Svenkerud, Klette og Hertzberg (2012).
- Muntlige ferdigheter som en teknisk ferdighet og som et aspekt av dannelse
- Muntlige ferdigheter som lærende og presenterende
- Premisser for muntlighet
- Former for muntlighet
Jeg har gjort semi-strukturerte intervjuer av seks lærere som underviser i samfunnsfaget. Målet med intervjuene var å få innsikt i deres forståelse av relevante begreper knyttet til grunnleggende ferdigheter, og deretter de muntlige ferdighetene i samfunnsfaget. Deretter har jeg kategorisert lærernes uttalelser og perspektiver inn i de fem kategoriene jeg nettopp presenterte.
Gjennom intervjuene og analysen fikk jeg inntrykk av at lærerne bruker veldig mye muntlige arbeidsformer i samfunnsfaget. De trekker inn danningsaspektet av muntlighet som viktig, og de vektlegger spesielt det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Informantene trekker også inn perspektiver på at muntlige ferdigheter krever en viss grad av teknikk, hvor retorikk og metaspråk er det viktigste. De ser på trygt klassemiljø som det viktigste premisset for muntlig deltakelse i undervisningen. Muntlige ferdigheter brukes både som et redskap for innlæring av fagstoff og som en metode for å presentere hva elevene har lært. De er også en viktig del av utviklingen av kritisk tenkning.
Informantene bruker ikke samme begreper for å forklare hva muntlige ferdigheter er, men de vektlegger mange av de samme tingene. Jeg støtter meg på Kaldahl (2022) som argumenterer for at lærerne har bruk for et standardspråk om hva muntlige ferdigheter er for noe, og at dette språket omfattes i retorikken som fagfelt. | en_US |
