| dc.description.abstract | Masterprosjektets formål har vært å utforske hvilke strategier og opplevelser elever med dysleksi har knyttet til tekstoppgaver i matematikk. Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvilke strategier benytter tre elever med dysleksi i arbeidet med utvalgte tekstoppgaver? og Hvordan utrykker tre elever med dysleksi opplevelsen av å arbeide med utvalgte tekstoppgaver? For å undersøke disse forskningsspørsmål har vi benyttet en kvalitativ studie med et semistrukturert oppgavebasert intervju. Vi intervjuet tre elever fra en skoleklasse på niende trinn, med middels måloppnåelse i matematikk. Vi benyttet Polya (1957) sin teori om problemløsningsprosessen som ramme for å analysere hvor i arbeidsprosessen elevene brukte ulike strategier, samt hvordan elevenes opplevelse var i løpet av prosessen.
Analysen indikerer at elevene benyttet seg av ulike strategier i arbeidet med utvalgte tekstoppgaver. I fase en av Polya (1957) sine problemløsningsfaser erfarte vi at strategiene, orientering rundt tall og nøkkelbegreper, gjentatt gjennomlesing og visualisering, var nyttige i arbeidsprosessen. Samtidig viste analysen at i fase to virket strategiene pragmatisk oppgaveløsning og gjett og sjekk utilstrekkelige. Elevene manglet da informasjon, som krevde at de gikk tilbake til fase en og fortsatte med en annen strategi.
Analysen indikerer også at elevene hadde ulike opplevelser knyttet til de utvalgte tekstoppgavene. I fase tre av Polya (1957) sine problemløsningsfaser erfarte vi at elevene hadde utfordringer med egennavnene i oppgaveteksten og utfordringer knyttet til fortegnsregning. Samtidig erfarte vi at i tilfellene hvor elevene benyttet seg av relevante strategier, hadde det innvirkning på elevenes opplevelse av arbeidet da elevene lyktes i større grad. I den fjerde fasen reflekterte elvene over sitt engasjement for oppgavene. De påpekte hvilke oppgaveformer som var morsomme å arbeide med, og hvilke aspekter som gjorde arbeidet med tekstoppgaver mer utfordrende. Her poengterte elevene utfordringer knyttet til uthenting av essensiell informasjon, og det vi opplever som elevenes usikkerhet rundt arbeidet med tekstoppgaver.
Vi mener, på bakgrunn av disse funnene, at lærere bør hjelpe elever med dysleksi å bli bevisst betydningen av lesestrategier i startfasen av oppgaveløsningen. For lærere i skolen opplever vi det derfor som relevant at første fase i Polya (1957, s. 5) sin problemløsningsmodell bør deles i to deler, for å fokusere på å lese og forstå alle ordene i oppgaveteksten.
Abstract:
The purpose of the master thesis has been to explore the strategies and experiences of students with dyslexia related to word problems in mathematics. The research questions of the project are: What strategies do three students with dyslexia use when working with selected word problems? And, how do three students with dyslexia express their experience of working with selected word problems? To investigate these research questions, a qualitative study with a semi-structured task-based interview was used. Three students from the ninth grade with moderate grades in mathematics were interviewed. Polya's (1957) theory of the problem-solving process has been used as a framework to analyze the work process the students used different strategies, as well as how the students experienced the process.
The analysis indicates that the students used different strategies in working with selected word problems. In phase one of Polya's (1957) problem-solving phases, we found that the strategies of orienting around numbers and key concepts, repeated reading, and visualization were useful in the work process. At the same time, the analysis revealed that in phase two, the strategies of pragmatic problem-solving and guess and check were insufficient. The students missed out on information, and had to track back to phase one and try another strategy.
The analysis also indicates that the students had different experiences related to the selected word problems. In phase three of Polya's (1957) problem-solving, we found that the students experienced challenges with proper nouns and understanding of a negative value of numbers. At the same time, we found that in cases where the students used relevant strategies, it had an impact on their experience, because they succeeded to a greater extent. In the fourth phase, the students reflected on their engagement in the tasks. They pointed out which task formats were fun to work with and which aspects that made them more challenging. The students emphasized challenges related to extracting essential information, and what we perceive as their uncertainty about working with word problems.
Based on these findings, we believe that teachers should help students with dyslexia become aware of the importance of reading strategies in the initial phase of task solving. Therefore, we suggest that Polya´s (1957) first phase should be divided into two parts. This would enhance the importance of understanding the words – and by that - the goal of the task. | en_US |
