| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ønsket vi å få større innsikt i et utvalg læreres erfaringer med både problemløsning og stillasbygging i matematikkundervisning på ungdomsskolen. På bakgrunn av dette utformet vi forskningsspørsmålene: «Hvordan erfarer tre lærere på ungdomstrinnet matematisk problemløsning i klasserommet?» og «Hvordan erfarer disse stillasbygging som metode for å assistere elevene i matematisk problemløsning».
Med en konstruktivistisk tilnærming har vi i dette prosjektet fått innblikk i mange spennende perspektiver på læreres erfaringer med problemløsning og stillasbygging. Utvalget bestod av tre informanter, som alle underviser i matematikk på ungdomstrinnet. For å samle inn og analysere datamaterialet har vi brukt stegvis-deduktiv induktiv metode, som arbeider seg fra rådata til teori. I tråd med denne metoden har vi derfor benyttet to kvalitative datainnsamlingsmetoder, nemlig semi-strukturert intervju og observasjon. Dette har gitt oss grunnlaget for å besvare våre forskningsspørsmål.
Våre funn viser at elevenes forutsetninger både kunnskapsmessig, men også evne til selvregulering og oppfatning av matematikkfaget, har stor betydning for hvordan en lærer må tilrettelegge for problemløsning i sitt klasserom. En god forståelse av grunnleggende fagstoff er avgjørende for om elevene kan anvende relevant kunnskap på en hensiktsmessig måte, og for deres selvstendighet i problemløsning. Det kommer frem i studien at lærerens rolle som overvåker og tilrettelegger blir spesielt utfordret hvis elevene har utfordringer med dette.
Basert på funnene fra denne studien, ser vi at godt tilpassede problemer i kombinasjon med en utforskende lærerstøtte anses som en viktig forutsetning for at elevene både skal engasjere seg, men også utvikle sine problemløsningsferdigheter. Likevel er det ikke alltid lett å drive en utforskende veiledning, da det er varierende hvor lenge elevene klarer å følge med, samt å tolke elevenes innspill i plenum. Dette er da tilpasninger som vil se forskjellig ut i alle klasserom.
Abstract:
In this master's thesis, we aimed to gain insight into a group of teachers' experiences with both problem-solving and scaffolding in mathematics education in middle school. Based on this, we formulated the research questions: "How do three middle school teachers experience mathematical problem-solving in the classroom?" and "How do they experience scaffolding as a method to assist students in mathematical problem-solving?"
Using a constructivist approach, we gained insight into many exciting perspectives on problem-solving and scaffolding. The sample consisted of three informants, all of whom teach mathematics in middle school. To collect and analyze the data, we used a stepwise deductive inductive method, working from raw data to theory. Therefore, we used two qualitative data collection methods: semi-structured interviews and observations. This provided the basis for answering their research questions.
Our findings show that students' knowledge, self-regulation abilities, and perception of mathematics are essential for how a teacher must prepare for problem-solving in their classroom. A good understanding of basic subject matter is crucial for whether students can apply relevant knowledge in a useful way and for their independence in problem-solving. The study reveals that the teacher's role as a monitor and facilitator is particularly challenged if students struggle with this.
Based on the findings of this study, well-adapted problems combined with exploratory teacher support are considered an important prerequisite for students to engage and develop their problem-solving skills. However, it is not always easy to provide exploratory guidance, as the students' ability to keep up varies, as does interpreting their contributions in plenum. These are adaptations that will look different in every classroom. | en_US |
