| dc.description.abstract | Masteroppgaven har som formål å utforske refleksjoner hos et utvalg lærere i deres syn på ekskursjoner. Hensikten med undersøkelsen er å få innsikt i læreres vurderinger når det gjelder ekskursjoner som arbeidsmåte i Kristendoms-, religions-, livssyns- og etikkfaget (KRLE): Hva er det som påvirker lærerens valg om å bruke ekskursjoner som arbeidsform? Hvilke vurderinger tilegnes mest vekt? Hvilke perspektiver har lærerne selv på hvilke muligheter og utfordringer ekskursjoner som arbeidsform kan medføre? Den overordnende problemstillingen er derfor: Hvilke vurderinger og refleksjoner gjør et utvalg lærere i Osloskolen seg om ekskursjoner som arbeidsmåte i KRLE? Oppgaven tar utgangspunkt i etablerte diskurser i religionsdidaktikk, som har et særlig fokus på varsomhet og bruk av ulike arbeidsmetoder. Problemstillingen aktualiserer et spenningsfelt i KRLE hvor elever som aktive deltakere må unngå å krysse den etiske grensen til religionsutøvelse (Opplæringsloven, 1998, § 2-4). Lærere blir oppfordret, gjennom blant annet opplæringsloven, til å trå varsomt, ettersom faget skal være samlende og ikke gå på bekostning av fritaksretten.
For å undersøke temaet gjennomførte jeg fire semi-strukturerte dybdeintervju med ulike lærere som har erfaring med å ta med elever på ekskursjon i KRLE. Deres vurderinger, erfaringer og synspunkter knyttet til arbeidsformen har blitt analysert og drøftet i lys av relevant teori som læreplanteori, profesjonsfellesskap, det profesjonelle skjønn og dybdelæringsbegrepet.
Studien viser at lærerne må forholde seg til både eksterne føringer og praktiske hensyn. Representanten som elever og lærere møter på ekskursjonsstedet er viktig for utbyttet av arbeidsformen. Datamaterialet indikerer usikkerhet knyttet til representantens kompetanse, noe som fører til at lærerne etterspør kvalitet. Lærens valg om å bruke ekskursjoner som arbeidsmåte vurderes ut ifra flere faktorer. Et sentralt argument er at det profesjonelle skjønnet spiller en avgjørende rolle i hvor stor grad lærere benytter seg av arbeidsformen, og vurderer det som hensiktsmessig. Studien finner at lærerne ser muligheten for at ekskursjoner kan stimulere til videre læring gjennom det visuelle møtet, representantens innenfraperspektiv og potensialet for å la elevene stille spørsmål, noe som peker mot dybdelæring. Til slutt kan ekskursjoner være med på å synliggjøre lived religion perspektiver. Ekskursjoner fremstår dermed som et nyttig verktøy i møte med utfordringer i et omstridt fag som KRLE, ettersom det gir muligheter for å oppleve og erfare forskjellige religioner og livssyn på en direkte og konkret måte.
Abstract:
The master´s thesis aims to explore reflections amongst a selection of teachers regarding their views on field trips. The purpose is to gain insight into teachers´ thoughts about field trips as a teaching method in the Norwegian RE subject: What influences their choice to use this as a teaching method? Which perspectives do the teachers themselves have on the opportunities and challenges that this teaching method could provide? The overarching research question is therefore: What assessments and reflections do a selection of teachers in Oslo schools make regarding excursions as a teaching method in the Norwegian RE subject? The thesis is based on established discourses in religious didactics, with particular focus on caution and the use of various teaching methods. The research questions touches upon a tension within the Norwegian RE subject, where students as active participants must avoid crossing the ethical boundary into religious practice (jurisdiction). Teachers are encouraged, through the jurisdiction and by the curriculum to be cautious, as the subject should be unifying and not compromise the right to exemption.
To investigate this topic, I conducted four semi-structured interviews with different teachers who have experience taking students on field trips in RE. Their attitudes, experiences and viewpoint related to this teaching method were analyzed and discussed considering relevant theory such as curriculum theory, professional community, professional judgement and deep learning.
The study shows that teachers must consider both external requirements and practical considerations. The representative whom the students and teachers encounter on the excursion site is a central factor in their choice of this teaching method. The data indicates uncertainty related to the representative´s competence, leading teachers to demand quality. Teachers´decisions to use excursions as teaching method are based on several factors. A central argument is that the professional discretion plays a decisive role in the extent to which teachers utilize this approach and consider it appropriate. The study finds that teachers see the potential for excursions to stimulate further learning through visual encounters, the representative´s insider perspective, and opportunities for students to ask questions, pointing towards deep learning. Finally, excursions can help highlight lived religion perspectives. Thus, excursions appear as a useful tool in addressing challenges within a controversial subject like RE, as they provide opportunities for experiencing and learning about different religions and worldviews in a direct and concrete manner. | en_US |
