| dc.description.abstract | Abstract:
This master's thesis focuses on mathematical competence and programming in mathematics education at the secondary school level. There have been ongoing discussions and arguments regarding the introduction of programming in schools, where students acquire new essential skills in preparation for the future. In 2020, programming was integrated into mathematics education, and many mathematics teachers now lack high competence in programming, needing to teach students at different levels how to use and master this tool. While there is only one specific competency goal mentioning programming at each grade level, programming is a skill and a tool that takes a significant amount of time to master. Therefore, there is a strong rationale for incorporating programming into other competency goals.
My research question was: "Which mathematical competencies do certain subject teachers aim to promote through programming in mathematics education at the secondary school level?"
In the theoretical part of this thesis, I explain various concepts related to programming and mathematics education, as well as examine the relationship between programming, mathematics, algorithmic thinking, and mathematical competence. Research indicates that programming can strengthen students' computational thinking, mathematical thinking, problem-solving abilities, and more.
To address my research question, I conducted interviews with three teachers who teach mathematics at the secondary school level. All three are comfortable integrating programming into their mathematics teaching and have either received further education in programming or teach programming as an elective subject. The interviews were transcribed, analyzed, and then examined in the context of eight mathematical competencies.
My research shows that these three teachers view programming as well-suited for problem solving, modeling, and generalization. However, they often encounter a competence gap among students. If the programming aspect is appropriately challenging, the mathematics may be too simple, and if the mathematics is at an appropriate level, the programming becomes too advanced. Nevertheless, the teachers have a positive outlook on using programming in their teaching and believe that students will benefit greatly from it in the future, whether in professional contexts or through the skills they have learned through programming.
Sammendrag:
Denne masteroppgaven handler om matematisk kompetanse og programmering i matematikkundervisning på ungdomsskolen. Det har lenge vært diskusjoner og argumenter rundt innføringen av programmering i skolen, hvor elevene lærer seg nye nødvendige ferdigheter i møte med framtiden. I 2020 ble programmering innført som en del av matematikkundervisningen, og mange matematikklærere sitter nå uten høy kompetanse i programmering, og må lære elever som ligger på ulike nivå til å bruke og mestre dette verktøyet. Det er kun et kompetansemål på hvert trinn som nevner programmering eksplisitt, selv om programmering er en ferdighet og et verktøy som kan ta lang tid å mestre. Derfor har vi en god grunn til å benytte oss av programmering inn mot andre kompetansemål. Problemstillingen min ble da:
«Hvilke matematiske kompetanser ønsker enkelte faglærere å fremme gjennom programmering i matematikkundervisning på ungdomsskolen?»
I teoridelen av denne oppgaven, gjør jeg rede for ulike begreper knyttet til programmering og matematikkundervisningen, samt ser nærmere på relasjonen mellom programmering, matematikk, algoritmisk tenkning og matematisk kompetanse. Forskningen viser at programmering kan være med å styrke elevers algoritmiske tenkning, matematiske tenkning, problemløsningferdigheter og mer.
For finne ut av problemstillingen min, har jeg intervjuet tre lærere som underviser matematikk på ungdomsskolen. Alle tre er komfortable med å integrere programmering i undervisningen sin, og har enten videreutdanning innen programmering, eller underviser også i valgfaget programmering. Intervjuene har blitt transkribert, deretter analysert og til slutt sett i lyset av åtte matematiske kompetanser.
Forskningen min viser at disse tre lærerne ser på programmering som godt egnet i møte med problemløsning, modellering, og generalisering. Men per i dag opplever lærerne ofte et kompetansegap hos elevene. For at elevene skal få skikkelig utbytte av den matematiske delen, blir programmeringen for avansert, og hvis programmeringen ligger på et passelig nivå, er matematikken for simpel. Men likevel ser lærerne positivt på å bruke programmeringen i undervisningen, og mener at elevene vil få godt nytte av dette i framtiden, enten i jobbsammenheng, eller av ferdigheter de har lært gjennom å programmere. | en_US |
