| dc.description.abstract | Dagens skole er preget av en dialogisk tilnærming til undervisningen, i motsetning til den tidligere tradisjonelle undervisningen hvor pugging og gjentakelse av stoff stod sentralt. Det er nå et sosiokulturelt perspektiv på hvordan læring og utvikling foregår, og det legges stor vekt på elevaktivitet og samhandling med andre i LK20. Økt fokus på elevaktivitet og det sosiokulturelle læringsperspektivet kan sees i lys av “demokrati og medborgerskap”, som er noe av det mest sentrale ved den overordnede delen av læreplanen. Det rettes stort fokus på at elevene skal opparbeide seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å bli aktive og kritiske medborgere av et demokrati.
Diskusjoner blir ansett som en undervisningsmetode som kan fremme deltagelse, gjensidig respekt, toleranse og vurdering av meninger. Ferdigheter som å argumentere for sine meninger, lytte til andre sine synspunkter, samt å kunne utvise respekt overfor andre er sentrale for diskusjoner.
I denne masteroppgaven ser jeg på erfaringene til et utvalg samfunnsfaglærere i forhold til opplæringen i diskusjoner. Problemstillingen til oppgaven er som følger: “Hvilke erfaringer har samfunnsfaglærere med opplæring i diskusjoner?”.
Studien baserer seg på semistrukturerte intervjuer av fire samfunnsfagslærere ved to ungdomsskoler. Intervjuene er av kvalitativ art, hvor formålet er å avdekke lærernes egne tanker, meninger og erfaringer med opplæringen i diskusjoner.
Det fremkommer av intervjuene en felles opplevelse hos lærerne at kompetansemålene blir tildelt størst fokus når det foregår diskusjoner i samfunnsfag. Lærerne peker på at dette kan være en av grunnene til at det ikke fokuseres like mye på å snakke om de muntlige ferdighetene, som hva de ulike begrepene som lytte, reflektere og begrunne, sammen med elevene.
Selv om det kan se ut som om lærerne ikke alltid snakker så mye om disse ferdighetene sammen med elevene, viser de til flere ting som kan være med å bygge opp disse ferdighetene. De stiller oppfølgingsspørsmål til elevene, som “hva mener du med dette?” eller “hvorfor mener du det?”, noe som får elevene til å reflektere og begrunne sine egne meninger. Det kom også fram av intervjuene at diskusjonene ofte er preget av noen få aktive elever, og at mange stiller seg passive og forholder seg tause. Lærerne viste til flere ting de gjorde for å aktivisere elevene, som å skape trygghet, stille autentiske spørsmål, og å tydeliggjøre for elevene at det ikke finnes et fasitsvar. Gjennom bruken av IGP-metoden blir elevene utsatt for flest mulig synspunkter, samtidig som den skaper en trygghet for de mer passive elevene.
Abstract:
The current education system emphasizes a dialogic approach to teaching and learning, which deviates from the traditional focus on memorization and repetition. However, the implementation of this approach comes with its challenges. In the study, the teachers pointed out that the discussions often were dominated by a few active students, which led to the other students becoming passive and silent. To tackle this, the teachers mentioned various strategies they employed to activate as many students as possible, such as creating a safe environment in the classroom, asking authentic questions, and emphasizing that there is no single correct answer.
Based on my findings in this study, it appears that the teachers are not always conscious of engaging the students in discussions about the skills involved, such as argumentation and listening to others to extract knowledge. On the other hand, the teachers recognised the importance of this during the interviews. By seeking justification and argumentation through open, authentic questions, and letting them work in smaller groups prior to the whole-class discussions, they facilitate a discussion where the students' own opinions and points of view play a central role. | en_US |
