| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen «Hvilke erfaringer har elever med elevrådet som en arena for demokratiopplæring i skolen?». Bakgrunnen for denne studien er knyttet til Kunnskapsløftet 2020 sin vektlegging av demokrati og medvirkning (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Oppgaven er en kvalitativ case-studie som undersøker elevenes erfaringer på en skole. Datamaterialet er samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med elever som har elevrådserfaring, samt elever uten erfaring fra elevrådet. Intervjuene tar utgangspunkt i deltakernes erfaringer med elevrådet knyttet til kategoriene innflytelse, organisering, frihet og status.
Funnene fra datamaterialet tyder på at elevene er generelt sett positive til elevrådsarbeidet. Elevrådsrepresentantene opplever også at de har et godt forhold til ledelsen. Slik som i Kjetil Børhaugs (2008) studie, argumenteres det også i denne oppgaven for at elevrådet kan sammenlignes med et pseudodemokrati, men det virker som elevene synes det er greit. Videre indikerer funnene at kommunikasjonen mellom elevrådet og elever uten erfaring er noe begrenset. Elevene opplever at elevrådet er lite synlig på skolen. Elevrådsrepresentantene ønsker å være mer fremtredende på skolen, og det ser ut til at elevene uten erfaring ønsker å vite mer av hva elevrådet arbeider med. Dermed argumenteres det for et behov for å øke kommunikasjonen mellom elevene og elevrådet, slik at de spiller på samme lag. Et siste funn som kommer frem i oppgaven er at skolen, gjennom sosialisering, kan påvirke elevenes evne til å ikke tenke kritisk til elevrådet. Det argumenteres for at hvis skolen og lærerne alltid fremstiller elevrådet og demokratiet positivt, kan dette påvirke elevenes evne til å tenke kritisk til demokratiet og elevrådet.
Abstract:
The purpose of this master`s thesis is to investigate the research question «What experiences do students have with the student council as a platform for democracy education in schools?». The background for the study is related to the emphasis on democracy and participation in Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2017).
The thesis is a qualitative case study that examines students ‘experiences at a school. The data is collected through focus group interviews with students who have experience with the student council, as well as students without experience. The interviews focus on the participants ‘experiences with the student council in relation to the categories of organization, influence, freedom, and status.
Results from the data suggest that students are generally positive about the work of the student’s council. The student’s council representatives also perceive having good relationship with the school administration. Similar to Kjetil Børhaug`s (2008) study, this thesis argues that the student council can compare to a pseudo democracy, but it seems that the students find this acceptable. Furthermore, the results indicate that communication between the student’s council and students without experience is somewhat limited. Students perceive the student council as being less visible in the school. Student council representatives wish to have more prominent presence in the school, and it appears that students without experience want to know more about the student council`s activities. Therefore, there is an argument for the need to increase communication between the students and the student council, so that they can work on the same team. A final result that emerges in the thesis is that the school, through socialization, can influence students ‘critical thinking towards the student council. It is argued that if the school and teachers always portray the student council and the democracy positively, this can affect students` ability to think critically about democracy and the student council. | en_US |
