Show simple item record

dc.contributor.authorSjumarken, Rikke Lerøen
dc.date.accessioned2023-10-04T11:46:02Z
dc.date.available2023-10-04T11:46:02Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3094132
dc.description.abstractFormålet med denne studien har vært å undersøke hvordan norsklæreren arbeider med kartlegging av skriveopplæringen, og hvilke ferdigheter de vektlegger i sin skriveundervisning. Forskning viser at kartlegging er viktig for å kunne evaluere elevenes læring og utvikling, samt planlegge videre opplæring. Knyttet til lese- og skriveopplæringen viser forskning at skrivekartlegging ofte blir nedprioritert. Elevenes skriveundervisning viser til tre ferdigheter som er svært sentrale: bokstavkunnskap, fonologisk bevissthet og vokabular. Nylig forskning viser at disse ferdighetene er risikomarkører hos barn med svake skriveferdigheter, og er derfor viktig i elevens skriveundervisning. Datamaterialet til denne undersøkelsen har blitt samlet inn gjennom fire semistrukturerte intervju. Informantutvalget besto av kontaktlærere på småtrinnet, som har erfaringer med kartlegging og undervisning av skriveferdighetene. Resultatene fra min undersøkelse viser at informantutvalget hadde ulike prioriteringer og holdninger til kartlegging av skriveopplæringen, samt ulike tilnærminger knyttet til undervisning av skriveferdigheter. Funnene tyder på at det er et manglende fokus på skrivekartlegging, og at lærere ikke prioriterer formell kartlegging generelt. Dette kan skyldes mangel på felles praksis og utilstrekkelig kvalitetssikring på skolenivå. Informantene i undersøkelsen viser til ulike preferanser knyttet til kartlegging, men det er en generell enighet om utformingen til den obligatoriske kartleggingsprøven utviklet av Utdanningsdirektoratet. Informantenes kritiske blikk avslører dens manglende relevans, og påpeker en ujevne balanse mellom lesing og skriving, og begrensninger i å kartlegge både svake og sterke elever. Mange av informantene foretrekker uformell kartlegging og lager sitt eget kartleggingsmateriale, da der er begrenset med spesifikt materiale for skriveferdigheter. Samlet sett viser funnene at det er mangler og utfordringer knyttet til kartleggingspraksisen i skolen, både når det gjelder prioritering, bruk av formelle og uformelle verktøy, og kvaliteten på tilgjengelige verktøy. Når det gjelder informantenes erfaringer med skriveundervisning, viser de til arbeid med de tre skriveferdighetene bokstavkunnskap, fonologisk bevissthet og vokabular, og deres viktige rolle i utviklingen av lese- og skriveferdighetene. Funnene fremhever hvordan bokstavkunnskap gir grunnleggende ferdigheter i å kjenne igjen og koble bokstaver til lyder. Fonologisk bevissthet bidrar til å utvikle evnen til å lytte og manipulere lyder i språket, og til slutt hvordan vokabular gir ordforrådet som trengs for å forstå og uttrykke seg effektivt. Abstract: The purpose of this study has been to investigate how teachers in the Norwegian classroom work with the assessment of writing instruction and which skills they emphasize in their writing teaching. Research shows that assessment is important for evaluating students’ learning and development, as well as planning further instruction. In relation to reading and writing instruction, research indicates that writing assessment is often deprioritized. Students’ writing instruction refers to three highly central skills: letter knowledge, phonological awareness, and vocabulary. Recent research shows that these skills are risk markers for children with weak writing skills and are therefore important in students’ writing instruction. The data for this study has been collected through four semi-structured interviews. The sample of informants consisted of primary school teachers who have experience with assessing and teaching writing skills. The results of my study show that the sample of informants had different priorities and attitude towards the assessment of writing instruction, as well as different approaches to teaching writing skills. The findings suggest a lack of focus on writing assessment, and teachers generally do not prioritize formal assessment. This may be due to a lack of shared practices and inadequate quality assurance at the school level. The informants in the study express different preferences regarding assessment, but there is a general agreement on the design of the mandatory assessment test developed by the Norwegian Directorate for Education and Training. The informants’ critical gaze reveals its lack of relevance and points out an uneven balance between reading and writing, and limitations in assessing both weak and strong students. Many of the informants prefer informal assessment and create their own assessment materials due to limited availability of specific materials of writing skills. Overall, the findings indicate deficiencies and challenges associated with assessment practices in schools, both in terms of prioritization, use of formal and informal tools, and the quality of available tools. When it comes to the informants’ experiences with writing instruction, they refer to working with the three writing skills letter knowledge, phonological awareness, and vocabulary, and their important role in the development of reading and writing skills. The findings highlight how letter knowledge provides fundamental skills in recognizing and connecting letters to sounds. Phonological awareness contributes to developing the ability to listen to and manipulate sounds in language, and finally, how vocabulary provides the necessary word knowledge to understand and express oneself effectively.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.titleNorsklærerens praksis av kartlegging og skriveundervisning. Hvordan foregår kartlegging av skriveopplæringen på småtrinnet, og hvilke ferdigheter vektlegger norsklæreren i sin skriveundervisning?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.source.pagenumber78en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record