Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVasshus, Bjørg Elin
dc.date.accessioned2023-09-25T08:21:31Z
dc.date.available2023-09-25T08:21:31Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3091640
dc.description.abstractElever kan få innsikt i vitenskapelig tankegang, utvikle kritisk tankegang og forstå samfunnsproblemer, gjennom å studere statistiske grafer. Formålet med masteroppgaven var å få innsikt i hvordan elever møtte statistiske grafer i lærebøker i naturfag. En kvalitativ studie ble gjennomført med fem elever gjennom oppgavebaserte intervjuer for å få innsikt i elevenes kompetanse og forståelse av grafene. KOM-rammeverket til Niss og Jensen (2002) og rammeverket til Guthrie et al. (1993) ble brukt for å vurdere elevenes kompetansebruk og forståelse av grafene. En semi-kvantitativ analyse ble brukt for å fremstille funn. Problemstillingen for studien er: Hvordan kommer 10. trinns-elevers matematiske kompetanse til uttrykk i møte med virkelighetsdata framstilt i grafer i naturfagsbøker? For å undersøke problemstillingen ble det nødvending å se på forekomsten av grafer i naturfagslærebøker. Naturfag 9 fra Cappelen Damm (2020), Solaris fra Aschehoug (2021) og Element fra Gyldendal (2021) ble undersøkt. Forekomsten av grafer var liten. To grafer fra Element 9 ble brukt i det oppgavebaserte intervjuet i studien. Resultatene viste at elevene anvendte de nødvendige matematiske kompetansene på «riktig» måte i møte med ulike problem på ulike nivå, da de leste grafene i naturfaglig kontekst. Elevene bruker mest representasjons- og hjelpemiddelkompetanse i nivå 1. Utover nivåene økes bruken av modellerings- og resonneringskompetanse. Samtidig som nivåene økte, sank kvaliteten i svarene til elevene. Funnene viser også at elevene hadde noen vanskeligheter med å forklare og forstå viktige aspekt i grafene. Problemene knyttet til hva grafen faktisk forestilte, argumenterer jeg for at delvis kommer av grafenes lave innhold av egenskapstetthet. Resultatene indikerer på at elevene har behov for økt undervisning hvor de skal være observante på grafer som gir «mye» informasjon, og hente ut den informasjonen som er relevant, i tillegg å øve på å representere informasjon i grafene verbalt. Det er også rom for forbedring i hvordan grafene blir presentert og beskrevet i naturfagsbøkene. Abstract: By studying statistical graphs, students can gain insight into scientific thinking, develop critical thinking skills, and understand societal problems. The purpose of this master's thesis was to gain insight into how students encountered statistical graphs in science textbooks. A qualitative study was conducted with five students through task-based interviews to gain insight to students' use of mathematical competences and understanding of the graphs. The KOM-framework by Niss and Jensen (2002) and the framework by Guthrie et al. (1993) were used to assess the students. A semi-quantitative analysis was used to present the findings. The research question for the study was: How is the mathematical competence of 10th grade students expressed when confronted with real-world data presented in graphs in science textbooks? To investigate the research question, it was necessary to examine the occurrence of graphs in science textbooks. Naturfag 9 by Cappelen Damm (2020), Solaris by Aschehoug (2021), and Element by Gyldendal (2021) were examined. The occurrence of graphs was low, and two graphs from Element 9 were used in the task-based interview in the study. The results showed that the students applied the necessary mathematical skills in the "correct" way when faced with various problems when reading the graphs in a scientific context. The students primarily utilize representational and tool competence at level 1. As the levels increases, the use of modeling and reasoning competence increases. However, as the levels increase, the quality of the students' responses decreases. The findings also showed that the students had some difficulties explaining and understanding important aspects in the graphs. I argue that the problems related to what the graph actually represented partially resulted from the graphs' low attribute density. The results indicate that students need increased instruction in being observant of graphs that provide "much" information and extracting the relevant information, as well as practicing verbal representation of graphs. There is also room for improvement in how the graphs are presented and described in science textbooks.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.titleMatematisk forståelse i naturfaglig kontekst. En kvalitativ studie av 10.-trinnselevers matematiske kompetanse i møte med grafiske fremstillinger av virkelige data i naturfagsbøker.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.source.pagenumber104en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel