| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie som ser på hvilke feil gjør i oversettelser til og fra verbale representasjoner i temaet lineære funksjoner, og fokuserer i stor grad på verbale representasjoner som fremstiller en virkelighetsnær situasjon. Formålet med dette er å få et innblikk i hvordan elever forstår og gjør både oversettelser de er vant til, men også oversettelser de har lite eller ingen erfaring med. Funnene vil bl.a. kunne si noe om potensiale for å inkludere flere oversettelser i undervisningen om lineære funksjoner.
Studien bygger på et sosiokulturelt læringssyn. For å undersøke temaet er det blitt brukt en case studie med 11 elever fra 10. trinn fordelt på 4 grupper. Elevene samarbeidet om å løse oppgaver knyttet til lineære funksjoner som krevde oversettelser til og fra verbale representasjoner. Umiddelbart etter oppgaveløsningen ble det gjort et kort, individuelt intervju med elevene for å høre deres tanker om oppgavene de løste. Under oppgaveløsningen og intervju ble det gjort videoopptak med et kamera vendt mot bordet de arbeidet på.
Det teoretiske rammeverket som brukes for å se på feilene i denne studien er Adu-Gyamfi et al.(2012) sin oversettelsesbekreftelsesmodell og de tilhørende feiltypene. Dette gjør at feileneenklere kan sees i sammenheng med andre studier som har brukt den samme modellen, og gir samtidig en oversiktlig klassifisering av feil.
Et stort antall av feilene i denne studien var tolkningsfeil. Disse funnene kan derfor tilsi at undervisningen bør gi elevene mer erfaringer i å tolke representasjoner når de blir bedt om å oversette, fremfor å fokusere på løsningen. 2/3 av bevaringsfeilene kom av at elevene lagde verbale situasjoner hvor de overså små detaljer, som gjorde at situasjonen deres ikke var virkelighetsnær nok. Det argumenteres derfor for at oversettelser til verbale situasjoner er spesielt utsatt for bevaringsfeil.
Den oversettelsesretningen elevene slet mest med var fra verbal situasjon til graf. Elevene gjorde også flere feil i oversettelser til verbale situasjoner. Med bakgrunn i at elevene klarte noen av disse oppgavene med begrenset erfaring med oversettelser til verbale situasjoner, argumenteres det for at undervisningen i større grad kan inkludere disse oversettelsene. Dette vil kunne øke elevenes forståelse for temaet de arbeider med, samt at det vil forbedre deres representasjonsfleksibilitet.
Abstract:
This is a qualitative study which investigates what mistakes are made in translations to and from verbal representations in the topic of linear functions, and focuses to a larger extent on verbal representations that depict a real-world situation. The purpose of this is to gain an insight into how students understand and perform both translations they are familiar with, but also translations with which they have little or no experience. These findings could say something about the potential to include more translations in teaching about linear functions.
The study is based on a socio-cultural view of learning. To investigate the topic, a case study has been used with 11 pupils from the 10th grade divided into 4 groups. Students worked together to solve tasks related to linear functions that required translations to and from verbal representations. Immediately after solving the tasks, a short, individual interview was conducted with the students to hear their thoughts about the tasks they solved. During the group work and interview, video recordings were made with a camera facing the table on which they worked.
The theoretical framework used to review the errors in this study is the translation verification model and the associated error types by Adu-Gyamfi et al. (2012). This enables the errors to be more easily compared to other studies that have used the same model, and at the same time provides a clear classification of errors.
A substantial amount of the errors in this study were interpretation errors. These findings may therefore indicate that classroom education should give students more experience in interpreting representations when they are asked to translate, rather than focusing on the solution. 2/3 of the preservation errors came from the students creating verbal situations where they overlooked small details, which meant that their situation was not credible in thereal world. It is therefore argued that translations into verbal situations are particularly prone to preservation errors.
The translation direction that the students struggled with the most was from a verbal situation to a graph. The students also made several mistakes in translations to verbal situations. Based on the fact that the students managed some of these tasks with limited experience with translations into verbal situations, it is argued that classroom education can include these translations to a greater extent. This will be able to increase the students' understanding of the topic they are working with, as well as improving their representational flexibility. | en_US |
